Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«Jeg vet egentlig ikke hva det vil si å være ‘produktiv’ på jobb når man sitter på Stortinget. Når jeg reiser rundt og besøker skoler og barnehager, så presterer jeg lite, men det er ofte veldig nyttig.»
Jeg legger meg som regel tidlig nok, men sovner alltid sent likevel, i 00/01-tiden. Da jeg var yngre elsket jeg å lese før jeg sovnet. Nå må jeg skammelig innrømme at jeg ofte ser på gamle episoder av en komiserie. Benytter anledningen til å koble hjernen helt ut. Må værra lov.
Dagene mine er ofte ganske varierte. Noen ganger har jeg morgenmøter 07:45. Andre dager trenger jeg ikke å være på kontoret før 09:59. Jeg nyter hvert minutt søvn jeg kan få, og begynner slumringen ofte to timer før jeg endelig må stå opp.
Uten vekkerklokke hadde jeg nok klart å sove til langt ut på ettermiddag dagen derpå. Det er vel et tegn på at jeg trenger mer søvn generelt? Jeg (og mennesker rundt meg) merker det på humøret mitt dersom jeg er sliten og mangler søvn. Jeg blir raskt mer utålmodig og puster tyngre.
Jeg begynner dagen med to egg, litt kaviar, to skiver bacon, en Freia Eventyrsjokolade og en Pepsi Max. Jeg erkjenner at det ikke oppfyller Folkehelsedirektoratets anbefalinger, men det har fungert fint for meg så langt. Nå som jeg er ung og har få forpliktelser, har jeg muligheten til å være litt egoistisk og jobbe fra morgen til kveld. Det blir derfor mange måltider i stortingsrestauranten. Ulempen er at jeg ikke lærer meg å lage god mat selv. Fordelen er at jeg faktisk spiser fisk og grønnsaker ofte nok, og blir kjent med de bra folkene som jobber i restauranten.
Jeg er veldig glad i sjømat og pizza. Dersom det var mulig, hadde jeg spist italiensk til hvert måltid. Også trenger jeg en Gin Tonic i ny og ne, gjerne med frosne bringebær i.
Tirsdag, onsdag og torsdag er det møte i stortingssalen. Da må jeg være med og sette møte kl. 10:00. Heldigvis slipper jeg å sitte i salen hele dagen. Når det ikke er en debatt som er aktuell for mitt arbeidsfelt, kan jeg gjøre alt annet frem til det er votering. Jeg har møter med organisasjoner, forskere, andre Høyre-politikere som jobber med Utdannings- og forskningspolitikk og politikere fra andre partier. Andre dager drar jeg ut og besøker skoler, barnehager, fagskoler, bedrifter, barnevern, helsestasjoner, universiteter eller høgskoler.
Det er vanskelig å planlegge dagen 100 %, fordi det kan plutselig dukke opp en mediesak eller en debatt som jeg må håndtere og svare på. Hvis Dagsnytt 18 ringer er en del timer av dagen bundet opp til forberedelser (i hvert fall hvis man er som meg, og liker å være forberedt). Jeg prøver så godt jeg kan å skaffe meg noen timer fri for å lese og skrive mer om utdanningspolitikk, men det er ofte det som forsvinner i en hektisk dag. Jeg innser at jeg nok aldri blir kvitt følelsen av utilstrekkelighet.
Når man er så heldig å få tilliten til å være folkevalgt, lever man på lånt tid. Mulighetene til å påvirke og lære og få innspill er enorme, og jeg kjenner ofte på at jeg kunne brukt tiden min bedre. Samtidig jobber jeg til 21-tiden om kvelden, og jeg har lært at det ikke er meningen at innboksen skal være tom når jeg drar fra jobb.
Jeg vet egentlig ikke hva det vil si å være «produktiv» på jobb når man sitter på Stortinget. Når jeg reiser rundt og besøker skoler og barnehager, så presterer jeg lite, men det er ofte veldig nyttig. Når jeg har lest meg opp på stortingsmeldinger, skrevet merknader til saker i Utdannings- og forskningskomiteen og hatt møter med andre politikere, så føler jeg ikke nødvendigvis at jeg har vært særlig produktiv. Det kommer vel an på hva slags politiker man ønsker å være. Jeg vil utvikle og få gjennomslag for ny politikk som betyr noe for folk, og jeg vil delta i samfunnsdebatten. Fordelen med en slik ambisjon er at jeg kan gjøre mye forskjellig hver dag, og likevel føle jeg tar et skritt i riktig retning og er produktiv.
Jeg har kastet meg inn i en rekke egenvalgte prosjekter. Jeg jobber med å utvikle ny kompetansepolitikk, utarbeide nye tiltak for styrke spesialundervisningen i norsk skole og tiltak for å redusere kjønnsforskjellene i skolen. Jeg lar ofte rettferdighetssansen styre hva jeg driver med. Når jeg hører at skolen har lave forventninger til elever som trenger spesialundervisning, eller møter folk som kjenner på utrygghet for at de skal miste jobben fordi de ikke får tatt mer utdanning, da blir jeg gira. Jeg tror jeg kunne engasjert meg i det meste dersom jeg fikk muligheten. Det viktigste blir prioritere.
Jeg har fortsatt ikke lært helt å slappe av, og er på utkikk etter «avkoblingsteknikker.» Har blitt anbefalt yoga og mindfulness, men vet ikke helt hva som passer meg. Det viktigste er uansett å skru av mobilen. Det hjelper langt på vei.
Jeg elsker å våkne hjemme en lørdag uten noen planer. Men jeg er samtidig veldig glad i å dra ut og drikke vin om kvelden med gode venner. Får energi av begge.
Jeg må ofte jobbe i helgene. Men når jeg har lørdag fri, spiser jeg en lang frokost, drikker kaffe, vasker leiligheten og hører på musikk. Så blir jeg rastløs, og må ut og gjøre noe annet.
Jobben er mer eller mindre en livsstil, og jeg er så heldig at jeg får jobbe med mange bra folk som også er gode venner. Men jeg har vært veldig bevisst på å beholde gode venner og familie utenfor politikerboblen, og prøver å sette av tid for at vi kan være sammen. De gir meg aldri dårlig samvittighet for at jeg ofte trykker “Not attending”, og det er jeg veldig takknemlig for.
«Jeg står opp 4:45. Er på jobb klokken 5:15. Så følger manusmøter og sminke før sendingen starter 6:55. »
«På fritida har jeg hentet fram sexlivsdödaren Football Manager fra kofferten. Da fyker søndagene fort forbi, det kan jeg fortelle.»
«For meg gir det ikke mening å ‘koble av’. Jobben min er både jobb, passion og fritid, og jeg har familie, venner og mening på arbeidsplassen.»
«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»
«Setter alltid mobilen i flymodus mens jeg skriver. Ellers krydrer jeg med siggepauser, lett svømming og kaffedates.»
«Jeg er nok en stuegris, og blir veldig glad når noen drar meg ut, enten det er for å gå tur, ut og spise, dra på en konsert eller et arrangement av et eller annet slag. Da stiller jeg gjerne. Men dørstokkmilen er lang.»
«Jeg sitter i delvis åpent landskap og vi bytter litt på hvem som spiller på anlegget.»
«Siden starten av mars har jeg heller hørt på lydbøker i Storytel. Først hørte jeg på Kosakkene av Leo Tolstoj, og den siste uka har jeg hørt på Grensen av Erika Fatland.»
«Tidligere var jeg sjelden i seng før midnatt og hadde som mål å ligge lengst mulig om morgenen.»
«Én er blitt ordfører, tre har lederjobber i NRK og én kommunikasjonsrådgiver med krisekommunikasjon som spesialfelt – så vi er godt skodd.»
«Balanse mellom jobb og fritid er ferskvare, og en konstant avveining og prøvelse. Jeg skiller mellom det jeg kan påvirke, og det som er utenfor min kontroll.»
«For at jeg skal være produktiv må jeg ha fullstendig oversikt over kalenderen min. Det kommer så mye ad-hoc innimellom slaga, så jeg titter på kalenderen min hver eneste halvtime.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.