Min jobbdag starter når jeg står opp og slutter når jeg legger meg. Det er en styrke og en svakhet, men jobben er ofte 24/7. Jeg hater å være bakpå og starter dagen med en gjennomgang av to do-lista før jeg ofte blir spist opp av møter. Jeg har ikke en jobb som gjør at jeg kan styre døgnet selv – det avhenger av mediebildet og mye annet.
Jeg er fryktelig utålmodig og opptatt av gjennomføringskraft, og oppfattes nok som en slitsom sjef med litt for mye energi og planer. Men det er en leders jobb å piske litt, så lenge medarbeidere blir involvert og får ros når de fortjener det. En produktiv dag er når vi ser praktiske resultater av arbeidet, og jeg kan gå til sjefen og påpeke at dette funket.
Jeg reiser for tiden rundt til våre 18 fotballkretser for å bistå med kommunikasjonsarbeid, og tillegg skal jeg til Sveits, Slovenia, Kypros, Irland og Spania før jul i jobbsammenheng – så det blir hektisk. Landslaget avslutter Nations League med bortekamper mot Slovenia og Kypros, og jeg har presseansvaret her. Jeg sitter i ledergruppa i NFF og budsjett- og strategiarbeid tar mye av tiden frem mot jul. I tillegg skal jeg på workshop om samfunnsansvar med FIFA og andre nasjoner, og med UEFA i forbindelse med trekningen av EM-kvalifisering. Men den aller viktigste jobben er de daglige kommunikasjonsoppgavene i NFF.
Min største svakhet er evnen til å skru av. Ifølge kona er jeg alltid i jobbmodus, og det har hun rett i. Jeg jobber med å skru av telefonen og prioritere annerledes. Heldigvis har vi tre barn som alle er veldig aktive, og deres fritidsaktiviteter er jeg ganske god på å følge opp.