Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«Jeg er nok en stuegris, og blir veldig glad når noen drar meg ut, enten det er for å gå tur, ut og spise, dra på en konsert eller et arrangement av et eller annet slag. Da stiller jeg gjerne. Men dørstokkmilen er lang.»
På denne tiden av året legger jeg meg så tidlig som overhodet mulig, mellom ca. 21:30 og 23. Om sommeren blir det noe senere. Jeg har vekkerklokken på 07:15 men ni av ti dager våkner jeg før den ringer. Da slår jeg den av og ligger og gruer meg en stund. Noen ganger våkner jeg av lukten av at sønnen min steiker bacon. Da blir det hele noe hyggeligere.
Hvis jeg ikke får sove (noe som tidligere aldri forekom, men som nå skjer av og til, enten på grunn av alder, skjermtid, kaffe eller månefase) teller jeg baklengs fra hundre og nedover i takt med at jeg puster veldig sakte. Det er så kjedelig at jeg tenker at hvis ikke jeg sovner av det dør jeg.
Jeg er for tiden på mitt livs første lavkarbo. Det er en mellomting mellom helt ok og satan i helvete. Da jeg begynte satt jeg liksom og ventet på at det skulle begynne – så for meg at jeg skulle gå inn i en transelignende tilstand, litt som et epilepsianfall eller når Donald har meldt seg på bokseturnering og setter seg inn i en boks så bare hodet stikker ut og blir kokt. Så tenkte jeg at jeg skulle komme ut i andre enden slank som en sylfide. Sånn er det ikke. Jeg spiser alt det kjedelige: ost, oliven, asparges, salat, kjøttpålegg, fugl, indrefilet, fisk, tomat, spirer, nøtter, rømme, fløte, crême fraiche og cottage cheese, litt bær og satans egg og bacon. Det har ikke gitt nevneverdige resultater så langt.
Jeg liker hjemmelaget mat. Fårikål, lasagne, sosekjøtt (som det heter på bergensk), alle slags gryter, supper, karri, pasta, pizza. Mat med gode ingredienser og laget fra bunnen. Jeg liker selvplukket sopp og bær rett fra veikanten, og hjemmebakt brød, gjerne i gryte. Vafler med havregryn og banan i og med brunost eller blåbærsyltetøy og rømme (ikke lettrømme så klart). Og så har jeg verdens eneste oppskrift som kan gjøre middagspølse til annet enn en katastrofe.
Arbeidsdagen glir gradvis i gang når sønnen min har gått på skolen. Da dasser jeg fortsatt rundt i morgenkåpen, drikker modne mengder kaffe og leser Klassekampen. Så blir sirklene gradvis mindre før jeg lander på sittemøbelet (sånn Stokke-sak som skal være bra for ryggen) foran Mac-en. Der sitter jeg noen timer avbrutt av litt mer sviming rundt, litt for mange turer innom såkalte sosiale medier, mailer, eventuelt telefoner og mer kaffe. Etter hvert finner jeg noe å lese enten i sengen, på sofaen e.l. og så glir arbeidsdagen gradvis over i fritid uten at noen noengang har merket overgangen.
Hvis jeg ikke kommer i gang om morgenen er løpet kjørt. Det er som om det er en viss mengde tilgjengelig energi, og hvis for mye av den går med til mailing, sosiale medier eller hvis jeg har avtaler tidlig på dag, kan jeg bare glemme å gjøre noe produktivt resten av dagen. Å lese går fint, og å skrive e-poster. Men ikke å skrive, ikke på skikkelig.
Jeg holder på å skrive en bok – «En sommer med Torborg Nedreaas» – som skal ut på Solum/Bokvennen/Vidarforlaget i mai. Jeg gleder meg som en unge! Det er den vanskelige andreboka, med rette beryktet. I hvert fall i mitt tilfelle, for det har sittet som en propp i systemet. Det er en utrolig gøy bok å skrive, den er bygd opp som korte snutter (den inngår i en serie som opprinnelig var fransk radio) som handler om alle slags mulige tema: Nedreaas’ forfatterskap og liv, tiden hun virket i, tema og skrivemåter, litt bergensiana, litt om hva hun har å si oss i dag osv. Aiaiai for en fest det skal bli når den kommer ut!
Jeg er alltid på jobb. Og aldri. Alltid fri. Aldri ferie. Dette vet jo alle som er frilansere. Jeg har i perioder av livet klart å koble ut i helgene, nærmest tvunget meg selv til ikke å åpne dokumentet, svare på mailene osv. Jeg vet jeg blir friskere i hodet av det når mandagen kommer, men – det er vanskelig.
Jeg er nok en stuegris, og blir veldig glad når noen drar meg ut, enten det er for å gå tur, ut og spise, dra på en konsert eller et arrangement av et eller annet slag. Da stiller jeg gjerne. Men dørstokkmilen er lang. Dessuten liker jeg ikke vinter, mørke, kulde eller regn, det er seriøst en gedigen bløff at det går an å kle seg.
Utenom det som er nevnt over liker jeg å reise, enten det er til store byer eller steder med vakker natur. Jeg har verdens styggeste hytte som jeg sørger for å besøke et par ganger i året til den har brent ned. Eller musene har spist den. Om sommeren liker jeg alt som foregår utendørs: grille, bade, være i båt og gjerne gå i land et sted og brenne bål. Kan godt bo i telt også, og gjerne fiske, men det er mest for å være hyggelig. Jeg VET at jeg hadde likt å gå på ski, i fint vær, hvis noen bare kunne lært meg det. Men som bergenser og halvt ikke-norsk er jeg knapt født med en femtedels ski på beina. Det er et sosialt stigma, faktisk.
I helgene blir det lange og langsomme morgener med kjæreste, aviser og uante mengder kaffe. Gjerne brunch med hjemmebakt, og EKSTREMT gjerne med en av mine to døtre på besøk, evt. begge. Og så en tur enten på fjellet (som begynner rett bak huset her) eller på den nevnte hytten, til byen for å gå på kafé og sitte og glane, ta et glass, gå på konsert. Jeg er særlig glad i jazz og klassisk, helst konserter der man kan sitte (ryggen liker ikke å stå, jf. nevnte Stokke-stol). Hver gang jeg er i Grieghallen og hører en symfoni tenker jeg “Dette må jeg gjøre oftere”. Er sikker på at det forlenger livet med flere år. Dessuten har jeg utviklet en metode som gjør at jeg kan ruse meg på musikken. Faktisk.
Jeg har en gjeng med spreke venninner som går tur hver mandag. Dessverre skulker jeg altfor ofte. Men vi går også på andre ting, konserter, litterære arrangement, lager middag (ikke ofte) o.l. Og så synger jeg i kor!
«Ofte bruker jeg helgene på å gjøre det jeg ikke har fått gjort i uka. Jeg ser på Instagram at mange har gått tur, og tenker sånn er ikke jeg.»
«Husker noen venner og jeg skulle se hvem som klarte å være våken lengst da vi var yngre. Etter 24 timer begynte jeg å bli skikkelig paranoid, og klarte ikke helt å skille drøm og virkelighet.»
«For tiden prøver jeg å skrive ned noen ord eller tanker som jeg kommer på når jeg står opp – før jeg har tittet på mobilen.»
«Hvis jeg er litt bakpå får jeg noia. Og da blir jeg max produktiv.»
«Andre folk gjør mye rart med hundene sine, lærer dem triks og tar dem med på søkekurs og sånt. Det gjør ikke vi.»
«Har hatt svært mange sjefer som ikke aner hva de skal gjøre. Mangel på inspirasjon er ille, mangel på retning og grenser er verst.»
«Før kløna jeg mye med podkast; lasta ned fra de ulike pod’enes hjemmesider og sleit ofte med å få spilt av eller finne igjen nedlasta episoder.»
«Jeg sitter i delvis åpent landskap og vi bytter litt på hvem som spiller på anlegget.»
«Jeg tror jeg må vurdere et voksenliv hvor dagsfylla tar over for den mer anerkjente måten å feste på.»
«Mitt favorittsted er Bohuslän sør i Sverige, der er det klatring i verdensklasse og dessuten kan man bade og spise jordbær og drikke billig øl.»
«Jeg er med i Kvinnegruppa Ottar. Et motto kan være: Har du en kampsak som gjør deg forbanna, så trenger du ikke å kjede deg mer!»
«For meg gir det ikke mening å ‘koble av’. Jobben min er både jobb, passion og fritid, og jeg har familie, venner og mening på arbeidsplassen.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.