Mathilde Tybring-Gjedde (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)
(Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

Mathilde Tybring-Gjedde

«Jeg vet egentlig ikke hva det vil si å være ‘produktiv’ på jobb når man sitter på Stortinget. Når jeg reiser rundt og besøker skoler og barnehager, så presterer jeg lite, men det er ofte veldig nyttig.»

Alder: 26 år
Yrke: Stortingsrepresentant, Oslo Høyre

Søvn

Jeg legger meg som regel tidlig nok, men sovner alltid sent likevel, i 00/01-tiden. Da jeg var yngre elsket jeg å lese før jeg sovnet. Nå må jeg skammelig innrømme at jeg ofte ser på gamle episoder av en komiserie. Benytter anledningen til å koble hjernen helt ut. Må værra lov.

Dagene mine er ofte ganske varierte. Noen ganger har jeg morgenmøter 07:45. Andre dager trenger jeg ikke å være på kontoret før 09:59. Jeg nyter hvert minutt søvn jeg kan få, og begynner slumringen ofte to timer før jeg endelig må stå opp.

Uten vekkerklokke hadde jeg nok klart å sove til langt ut på ettermiddag dagen derpå. Det er vel et tegn på at jeg trenger mer søvn generelt? Jeg (og mennesker rundt meg) merker det på humøret mitt dersom jeg er sliten og mangler søvn. Jeg blir raskt mer utålmodig og puster tyngre.

Mat

Jeg begynner dagen med to egg, litt kaviar, to skiver bacon, en Freia Eventyrsjokolade og en Pepsi Max. Jeg erkjenner at det ikke oppfyller Folkehelsedirektoratets anbefalinger, men det har fungert fint for meg så langt. Nå som jeg er ung og har få forpliktelser, har jeg muligheten til å være litt egoistisk og jobbe fra morgen til kveld. Det blir derfor mange måltider i stortingsrestauranten. Ulempen er at jeg ikke lærer meg å lage god mat selv. Fordelen er at jeg faktisk spiser fisk og grønnsaker ofte nok, og blir kjent med de bra folkene som jobber i restauranten.

Jeg er veldig glad i sjømat og pizza. Dersom det var mulig, hadde jeg spist italiensk til hvert måltid. Også trenger jeg en Gin Tonic i ny og ne, gjerne med frosne bringebær i.

«Jeg er alltid sukkersugen når jeg våkner, og trenger en sjokoladebit før klokken er 11.00.»

Jobb

Tirsdag, onsdag og torsdag er det møte i stortingssalen. Da må jeg være med og sette møte kl. 10:00. Heldigvis slipper jeg å sitte i salen hele dagen. Når det ikke er en debatt som er aktuell for mitt arbeidsfelt, kan jeg gjøre alt annet frem til det er votering. Jeg har møter med organisasjoner, forskere, andre Høyre-politikere som jobber med Utdannings- og forskningspolitikk og politikere fra andre partier. Andre dager drar jeg ut og besøker skoler, barnehager, fagskoler, bedrifter, barnevern, helsestasjoner, universiteter eller høgskoler.

Det er vanskelig å planlegge dagen 100 %, fordi det kan plutselig dukke opp en mediesak eller en debatt som jeg må håndtere og svare på. Hvis Dagsnytt 18 ringer er en del timer av dagen bundet opp til forberedelser (i hvert fall hvis man er som meg, og liker å være forberedt). Jeg prøver så godt jeg kan å skaffe meg noen timer fri for å lese og skrive mer om utdanningspolitikk, men det er ofte det som forsvinner i en hektisk dag. Jeg innser at jeg nok aldri blir kvitt følelsen av utilstrekkelighet.

Når man er så heldig å få tilliten til å være folkevalgt, lever man på lånt tid. Mulighetene til å påvirke og lære og få innspill er enorme, og jeg kjenner ofte på at jeg kunne brukt tiden min bedre. Samtidig jobber jeg til 21-tiden om kvelden, og jeg har lært at det ikke er meningen at innboksen skal være tom når jeg drar fra jobb.

Jeg vet egentlig ikke hva det vil si å være «produktiv» på jobb når man sitter på Stortinget. Når jeg reiser rundt og besøker skoler og barnehager, så presterer jeg lite, men det er ofte veldig nyttig. Når jeg har lest meg opp på stortingsmeldinger, skrevet merknader til saker i Utdannings- og forskningskomiteen og hatt møter med andre politikere, så føler jeg ikke nødvendigvis at jeg har vært særlig produktiv. Det kommer vel an på hva slags politiker man ønsker å være. Jeg vil utvikle og få gjennomslag for ny politikk som betyr noe for folk, og jeg vil delta i samfunnsdebatten. Fordelen med en slik ambisjon er at jeg kan gjøre mye forskjellig hver dag, og likevel føle jeg tar et skritt i riktig retning og er produktiv.

Jeg har kastet meg inn i en rekke egenvalgte prosjekter. Jeg jobber med å utvikle ny kompetansepolitikk, utarbeide nye tiltak for styrke spesialundervisningen i norsk skole og tiltak for å redusere kjønnsforskjellene i skolen. Jeg lar ofte rettferdighetssansen styre hva jeg driver med. Når jeg hører at skolen har lave forventninger til elever som trenger spesialundervisning, eller møter folk som kjenner på utrygghet for at de skal miste jobben fordi de ikke får tatt mer utdanning, da blir jeg gira. Jeg tror jeg kunne engasjert meg i det meste dersom jeg fikk muligheten. Det viktigste blir prioritere.

Jeg har fortsatt ikke lært helt å slappe av, og er på utkikk etter «avkoblingsteknikker.» Har blitt anbefalt yoga og mindfulness, men vet ikke helt hva som passer meg. Det viktigste er uansett å skru av mobilen. Det hjelper langt på vei.

Fritid

Jeg elsker å våkne hjemme en lørdag uten noen planer. Men jeg er samtidig veldig glad i å dra ut og drikke vin om kvelden med gode venner. Får energi av begge.

Jeg må ofte jobbe i helgene. Men når jeg har lørdag fri, spiser jeg en lang frokost, drikker kaffe, vasker leiligheten og hører på musikk. Så blir jeg rastløs, og må ut og gjøre noe annet.

Jobben er mer eller mindre en livsstil, og jeg er så heldig at jeg får jobbe med mange bra folk som også er gode venner. Men jeg har vært veldig bevisst på å beholde gode venner og familie utenfor politikerboblen, og prøver å sette av tid for at vi kan være sammen. De gir meg aldri dårlig samvittighet for at jeg ofte trykker “Not attending”, og det er jeg veldig takknemlig for.

Mer som dette: ,

Tonje Blomseth

«Hvis jeg skal koble av må jeg rett og slett ut av sivilisasjon, bort fra internett og telefondekning i flere uker.»

Muna Jibril

«Jeg foretrekker definitivt å dra ut og finne på noe. Det er forsåvidt litt annerledes i mørketiden, hvor jeg helst vil ligge under dyna med en varmeflaske og se på Modern Family.»

Mia Sofie Landsem

«Jeg jobber hardt for å forebygge digitale overgrep. Det tar mye av min energi, i tillegg til at studier og jobb tar mye av dagen. Jeg er ofte sliten, men det er verdt det!»

Kathleen Rani Hagen

«Andre folk gjør mye rart med hundene sine, lærer dem triks og tar dem med på søkekurs og sånt. Det gjør ikke vi.»

Alexander Fallo

«Mitt siste prosjekt har vært å fjerne en svær gjeng med hærmygg som kom med noe jord fra Plantasjen. De var en føkkings pest og en plage og legger visstnok 500 egg i døgnet.»

Morten Jordal

«Jeg sitter i delvis åpent landskap og vi bytter litt på hvem som spiller på anlegget.»

Inga Skalmeraas

«På jobb er det fint med musikk som er sånn passe up-tempo og som jeg blir litt glad og får energi av.»

Tete Lidbom

«Jeg tror jeg må vurdere et voksenliv hvor dagsfylla tar over for den mer anerkjente måten å feste på.»

Tina Wulf

«Som kommunikasjonssjef i en fotballklubb er det ofte lange dager, og jeg er stort sett alltid på jobb.»

Diverse

Hanne Sætre Thunestvedt

«Jeg får sånne raptuser, så for et par måneder siden begynte jeg å male. Da går jeg gjerne all in og handler alt utstyr jeg trenger, men det varer dessverre ikke så lenge.»

Francesco Vivaldi

«Jobben som anestesilege ved et lokalsykehus er veldig variert. Nå nylig stilte jeg som tillitsvalgt og skal forhandle om ny arbeidstid.»

Nye intervjuer publiseres ikke lenger.

Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.

I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.