Jeg står opp mellom åtte og ti og spiser frokost, drikker kaffe og setter meg til å jobbe. På en dag uten møter jobber jeg om lag tre timer sammenhengende, spiser lunsj, går en tur i en park (gjerne med kikkert, siden jeg har blitt en nerdete fuglekikker) om det er godt vær, og jobber tre timer til. Så drar jeg hjem, spiser middag, og bruker litt av kvelden til å jobbe, lese noe jobbrelatert, eller svare på eposter. Ofte planlegger jeg at dagen skal se slik ut, men oftere blir ting annerledes.
Jeg skriver en bok om bynatur. Jeg skriver om kråkene, messinglaven og flaggermusene vi omgir oss med i byene, kanskje uten å være klar over det. I forbindelse med dette prosjektet drar jeg ofte ut med flaggermusdetektor for å spane etter flaggermus på sjekkern, eller kikkert for å finne ut hva kråkene i Slottsparken driver med, eller går tur i byen med fine rare folk som kan kjempemasse om for eksempel spretthaler i jorda. Verdens beste jobb!
Jeg har Agnes Ravatn som ledestjerne i kampen mot Facebook, Google og den enorme sjølforakten som kommer etter å ha brukt en arbeidsdag på å google ‘Feng Shui’, sjekke gi-bort-annonser på Finn eller andre fristelser. Målet er å jobbe i tre timer sammenhengende, med små pauser for å hente vann og te. Jeg sjekker mail på starten av arbeidsdagen, men sjekker IKKE mail eller Messenger i løpet av disse ca. tre timene. Jeg gjemmer mobiltelefonen langt unna, et sted hvor jeg må jobbe litt for å fiske den fram (oppi ei blomsterpotte, bak ei hylle), med lyden av. Når hjernen er lei av det den holder på med og musepekeren beveger seg mot Google Chrome, prøver jeg å stoppe den, og si at den får besøke Internett om ti minutter (da har hjernen ofte glemt hva det var den MÅTTE sjekke).
Med et lavere koffeininntak er kroppen litt mindre av typen hyperaktiv apekatt som må opp og gå hvert tiende minutt. Jeg klarer oftere å sitte stille i et par timer, og nyter å sone inn i det jeg holder på med, når koffeinnivået i kroppen er lavt. Etter en avbrytelse bruker jeg veldig lang tid på å komme tilbake der jeg slapp. Jeg er i øyeblikket ganske bortskjemt, jobber med mitt eget prosjekt og har ikke masse møter og andre distraksjoner jeg må forholde meg til. Gruer meg til å møte jobbvirkeligheten i form av åpne kontorlandskap igjen, da tror jeg både produktiviteten og tilfredsheten går ned.
Prosjektet mitt akkurat nå er skikkelig spennende. Det er skremmende å innrømme, men jeg vil heller lese om kråkespråk og messinglav enn å dra på fest. Akkurat nå fungerer det bra, men jeg har vært i jobber hvor det har tatt overhånd. Da har det vært stress, heller enn glede, som er drivkrafta bak jobbens erobring av fritida. Det har vært dårlig for meg og de rundt meg, så jeg er litt obs.