Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«Prosjektet mitt akkurat nå er skikkelig spennende. Det er skremmende å innrømme, men jeg vil heller lese om kråkespråk og messinglav enn å dra på fest.»
Det varierer ganske mye når jeg legger meg. Det som gjelder er å få en god natts søvn så hodet er klart til å fungere. Hvis det betyr å stå opp klokka ti, så står jeg opp klokka ti. Når jeg jobber for meg selv har jeg privilegiet å bestemme selv, så det benytter jeg meg av!
Etter at jeg kutta ned på kaffen har jeg fått veldig mye bedre søvn. Det er bra for meg og alle andre involverte, for når jeg sover for lite over tid blir jeg en ganske lite trivelig versjon av meg selv. Jeg tenker dårlig, blir sur og synes alle er teite.
Hvis jeg drikker kaffe etter lunsj blir jeg liggende og spinne i senga, eller våkner klokka 03.30. Jeg er helt lykkelig for at jeg har funnet ut at kroppen min reagerer så sterkt på kaffe. Og så sover jeg med ørepropper og en sånn teit liten ansiktsmaske for å ikke våkne av lyset. Jeg har blitt helt rabiat påpasselig med søvnen.
Jeg elsker frokost, og får frokostdiller. Nå er jeg på kjøleskapsgrøt-kjøret. Den frokostdilla som har forfulgt meg lengst er to bløtkokte egg og en skive brød med kaviar. Ble veldig glad da jeg fant ut at det er det samme som Vigdis Hjorth spiser til frokost, hun er min helt og da har jeg noe å si dersom jeg skulle møte henne og ta meg mot til å åpne munnen. Egg må være bløtkokte!
Til lunsj spiser jeg ofte det jeg ikke spiste til frokost, enten brød eller noe yoghurt-basert. Elsker hvit geitost, så det er ofte minst tre ulike typer hvit geitost i kjøleskapet. Jeg får også dilla på middager og da er jeg nesten monoman, lager det samme helt til de rundt meg sier stopp. Linsegryte, gresskarsuppe og fisk i karri er gjengangere. Men hverdagsmiddager er enkle, hvis jeg får velge selv kan jeg bare steike en masse grønnsaker og spise med ris og krydder og en eller anna ost. Hang-ups er det som beskriver matvanene mine best.
Jeg står opp mellom åtte og ti og spiser frokost, drikker kaffe og setter meg til å jobbe. På en dag uten møter jobber jeg om lag tre timer sammenhengende, spiser lunsj, går en tur i en park (gjerne med kikkert, siden jeg har blitt en nerdete fuglekikker) om det er godt vær, og jobber tre timer til. Så drar jeg hjem, spiser middag, og bruker litt av kvelden til å jobbe, lese noe jobbrelatert, eller svare på eposter. Ofte planlegger jeg at dagen skal se slik ut, men oftere blir ting annerledes.
Jeg skriver en bok om bynatur. Jeg skriver om kråkene, messinglaven og flaggermusene vi omgir oss med i byene, kanskje uten å være klar over det. I forbindelse med dette prosjektet drar jeg ofte ut med flaggermusdetektor for å spane etter flaggermus på sjekkern, eller kikkert for å finne ut hva kråkene i Slottsparken driver med, eller går tur i byen med fine rare folk som kan kjempemasse om for eksempel spretthaler i jorda. Verdens beste jobb!
Jeg har Agnes Ravatn som ledestjerne i kampen mot Facebook, Google og den enorme sjølforakten som kommer etter å ha brukt en arbeidsdag på å google ‘Feng Shui’, sjekke gi-bort-annonser på Finn eller andre fristelser. Målet er å jobbe i tre timer sammenhengende, med små pauser for å hente vann og te. Jeg sjekker mail på starten av arbeidsdagen, men sjekker IKKE mail eller Messenger i løpet av disse ca. tre timene. Jeg gjemmer mobiltelefonen langt unna, et sted hvor jeg må jobbe litt for å fiske den fram (oppi ei blomsterpotte, bak ei hylle), med lyden av. Når hjernen er lei av det den holder på med og musepekeren beveger seg mot Google Chrome, prøver jeg å stoppe den, og si at den får besøke Internett om ti minutter (da har hjernen ofte glemt hva det var den MÅTTE sjekke).
Med et lavere koffeininntak er kroppen litt mindre av typen hyperaktiv apekatt som må opp og gå hvert tiende minutt. Jeg klarer oftere å sitte stille i et par timer, og nyter å sone inn i det jeg holder på med, når koffeinnivået i kroppen er lavt. Etter en avbrytelse bruker jeg veldig lang tid på å komme tilbake der jeg slapp. Jeg er i øyeblikket ganske bortskjemt, jobber med mitt eget prosjekt og har ikke masse møter og andre distraksjoner jeg må forholde meg til. Gruer meg til å møte jobbvirkeligheten i form av åpne kontorlandskap igjen, da tror jeg både produktiviteten og tilfredsheten går ned.
Prosjektet mitt akkurat nå er skikkelig spennende. Det er skremmende å innrømme, men jeg vil heller lese om kråkespråk og messinglav enn å dra på fest. Akkurat nå fungerer det bra, men jeg har vært i jobber hvor det har tatt overhånd. Da har det vært stress, heller enn glede, som er drivkrafta bak jobbens erobring av fritida. Det har vært dårlig for meg og de rundt meg, så jeg er litt obs.
Av og til er det deiligst å ligge på sofaen og se på serier, av og til er jeg rastløs i kroppen og vil ut og finne på noe. Det avhenger helt av energinivået, som kan være vanskelig å forutsi. Det er fint å gå inn i Bestemor Bjørgaas-modus, bruke masse tid på å stulle og stelle, med en rekke små og uambisiøse prosjekter.
I helgene kan jeg bli rastløs hvis jeg har en plan om å dra ut og gjøre noe ut av dagen, og pusher gjerne tempoet opp litt mer enn nødvendig. Noe av det fineste jeg vet om i Oslo er å dra til Hauktjern og klatre. Da kan man også bade i Nøklevann eller plukke sopp i Østmarka. Om vinteren går jeg mye på ski, aleine eller sammen med folk, og en gullstandard for en fridag om vinteren er å ta toget inn nord i marka, og gå sørover ned til byen. Men en rusletur på Bygdøy med kikkert og ører på stilk kan være like fint.
Jeg møter venner et par ganger i uka, ikke like ofte som jeg gjorde tidligere, livet endrer seg. Ofte er det bursdagsfester eller feiring av ymse slag. Det er gøy, men jeg synes det er like fint å gjøre noe sammen; gå på ski eller dra og bade. Jeg har mange venner som bor i andre byer, og liker å ringe og prate om vi ikke får tid til å treffes.
Jeg spiller i band, et amatørband som skriver låter om kjærlighet og klatring. Og så gleder jeg meg til den dagen jeg får tid og mulighet til å lære meg å danse tango. Og så liker jeg å spire frø som jeg får tak i fra fjern og nær, plukker ut av frukter og grønnsaker eller dumper borti på annet vis. Badegulvet og vinduskarmene er fulle av rare spirer. Ofte dør de før jeg rekker å se hva det er for noe, men av og til overlever de, og da kan jeg ha gleden av å gi bort rare planter til de som har gjort seg fortjent til det.
«Jeg hadde aldri trodd jeg skulle anbefale morgenyoga, det er litt out of character.»
«Jobben i medielivet så langt er ganske lik jobben i kommunikasjonslivet på noen sentrale punkt: Du har alltid en sak å gjøre, og du har alltid en deadline. Og jeg elsker det.»
«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»
«For meg gir det ikke mening å ‘koble av’. Jobben min er både jobb, passion og fritid, og jeg har familie, venner og mening på arbeidsplassen.»
«Når jeg underviser er jeg veldig glad i å ha en åpen dialog med studentene hele tiden. Jeg lærer utrolig mye av dem.»
«Jeg er vokst opp på gård, med et veldig naturlig forhold til dyr og kjøtt. Men jeg kan ikke fordra når kjøtt ligner på dyret, som helstekt pattegris.»
«Når jeg jobber hjemme tar jeg meg selv i å høre på Norgesglasset. Det er koselig.»
«Jeg sitter i delvis åpent landskap og vi bytter litt på hvem som spiller på anlegget.»
«Én er blitt ordfører, tre har lederjobber i NRK og én kommunikasjonsrådgiver med krisekommunikasjon som spesialfelt – så vi er godt skodd.»
«Tidligere var jeg sjelden i seng før midnatt og hadde som mål å ligge lengst mulig om morgenen.»
«Etter ca. 40 år i arbeidslivet er det deilig å ikke skulle stå opp tidlig, måke snø av bilen og haste avsted til jobb. Livet går langsommere og jeg kan gjøre andre ting som jeg selv har bestemt.»
«Jeg får sånne raptuser, så for et par måneder siden begynte jeg å male. Da går jeg gjerne all in og handler alt utstyr jeg trenger, men det varer dessverre ikke så lenge.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.