Tine Eide

«Jeg liker så godt å drømme, og jeg liker så godt å leve, så jeg gleder meg til begge deler.»

Alder: 27 år
Yrke: Journalist

Søvn

Jeg legger meg når jeg har fått nok av dagen. Noen ganger er det klokka ni (sjeldent), andre ganger rett før midnatt (ofte). Jeg står ikke opp når jeg er klar for dagen, men når vekkerklokka ringer. Det gjør den oftest rundt halv åtte. Da våkner jeg med én gang, og er overraskende blid og klar for en ny dag i livet. Det er overraskende, synes jeg. Det hadde passet å være surere. Det har i grunn aldri vært noe problem for meg å sovne eller våkne. Jeg liker så godt å drømme, og jeg liker så godt å leve, så jeg gleder meg til begge deler.

Etter at jeg ble mamma har jeg ikke sovet én hel natt gjennom på et år. Det rare er at det går ganske greit. Er det ikke absurd å tenke seg at du, det neste året, ikke skal sove en hel natt gjennom? Men det går, altså. Selv om det er for lite. Jeg føler meg overraskende vanlig.

Mat

Hvis noen hadde tittet inn i kjøleskapet mitt hadde de sett at det meste enten er økologisk, hjemmelaget eller ost. Jeg vil helst spise økologisk, hjemmelaget eller ost. Og grovbrød til frokost, som vi baker selv. Middag kan jeg bruke en time eller to på å lage, det er den tiden av døgnet jeg soner ut og kutter opp ting uten å tenke, bare hører på radioen og steker, koker eller baker. Digg. Jeg spiser én rute 70 %-sjokolade hver dag etter at tannlegen sa at mørk sjokolade er fint for tenna, for kakaofettet lager en hinne rundt tennene som virker beskyttende. Jeg er stort sett alltid sulten. Om jeg hadde vært en liten hund hadde jeg nok vært ganske tykk.

«En gang i uka spiser vi på en srilankesisk restaurant. Vi bestiller alltid det samme – purtu vegetar – så vi får ikke meny eller bestikk. Servitøren bare nikker når han ser oss, og så serverer han maten når den er klar, som vi spiser med fingrene.»

Jobb

Jeg takker høyere makter for den som fant opp fleksibel arbeidstid. Derfor starter arbeidsdagen min når jeg vil, som regel. Men, det er nesten overraskende hvor sterkt den protestantiske arbeidsmoralen (og eventuelt dårlig samvittighet for ikke å følge den) sitter i ryggen. Jeg vil framstå som en som arbeider, selv om jeg aller helst vil gjøre andre ting. Kontordagen varer kanskje i fire-fem timer, så jobber jeg på kvelden når mørket har kommet. Da er dagen på en måte brukt opp og det er tid for jobb.

Hvis jeg føler at jeg har opplevd noe spesielt, noe jeg kan føre opp i livsregnskapet, så er arbeidsdagen god for min del. Nå om dagen sjonglerer jeg så mange prosjekter jeg får til: Barnepodkast, voksenpodkast, undervisning av journaliststudenter, husbygging, forskning og dansing. Jeg føler meg kul og livsglad når jeg har mange baller i lufta.

Fritid

For en stund siden var det noen som kalte meg klaustrofil, altså det motsatte av klaustrofob. Jeg liker små, trange rom, ikke bare rent fysisk, men også følelsesmessig. Det betyr ikke at jeg vil bli plassert i en boks, men jeg liker å være hjemme i en slags huletilværelse der resten av verden bare kan skje, mens jeg er som en bjørn i eget hi. Og så liker jeg utrolig godt å gjøre ting ingen eller få andre vet at jeg gjør og har gjort. Jeg liker å løpe, danse, snekre, sykle, strikke, lese, prate, høre på radio, kose med katt og baby og kjæreste, plante, så, dyrke, høste eller rake i hagen. Det beste jeg vet er å danse. Så det gjør jeg. Samtidsdans. Når jeg ikke tenker på om folk synes jeg ser rar ut, men nesten går ut av kroppen og bare flyter, det elsker jeg.

Mer som dette:

Muna Jibril

«Jeg foretrekker definitivt å dra ut og finne på noe. Det er forsåvidt litt annerledes i mørketiden, hvor jeg helst vil ligge under dyna med en varmeflaske og se på Modern Family.»

Arne Berg

«Har balkong i 11. etasje og flight radar på mobilen. Kan sitte en varm sommerkveld og følge flyvninger til hele verden med et glass hvitvin i hånden. Ja, det er sjukt.»

Rune Gjelberg

«Selv om det er hardt å få opp øynene noen ganger, kan jeg ikke tenke meg en bedre måte å våkne på enn en stemme som sier ‘Pappa?’.»

Marius Helgå

«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»

Andrea Gjestvang

«Jeg er vokst opp på gård, med et veldig naturlig forhold til dyr og kjøtt. Men jeg kan ikke fordra når kjøtt ligner på dyret, som helstekt pattegris.»

Inga Skalmeraas

«På jobb er det fint med musikk som er sånn passe up-tempo og som jeg blir litt glad og får energi av.»

Vegard Hansen

«Jeg lytter til lydbok før jeg sovner, eller til jeg sovner. Når jeg ikke lenger får med meg sammenhengen slår jeg av og sovner som en stein.»

Svein Graff

«Én er blitt ordfører, tre har lederjobber i NRK og én kommunikasjonsrådgiver med krisekommunikasjon som spesialfelt – så vi er godt skodd.»

Diverse

Leikny Øgrim

«Jeg er med i Kvinnegruppa Ottar. Et motto kan være: Har du en kampsak som gjør deg forbanna, så trenger du ikke å kjede deg mer!»

Francesco Vivaldi

«Jobben som anestesilege ved et lokalsykehus er veldig variert. Nå nylig stilte jeg som tillitsvalgt og skal forhandle om ny arbeidstid.»

Nye intervjuer publiseres hver ukedag.

Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.