Tine Eide

«Jeg liker så godt å drømme, og jeg liker så godt å leve, så jeg gleder meg til begge deler.»

Alder: 27 år
Yrke: Journalist

Søvn

Jeg legger meg når jeg har fått nok av dagen. Noen ganger er det klokka ni (sjeldent), andre ganger rett før midnatt (ofte). Jeg står ikke opp når jeg er klar for dagen, men når vekkerklokka ringer. Det gjør den oftest rundt halv åtte. Da våkner jeg med én gang, og er overraskende blid og klar for en ny dag i livet. Det er overraskende, synes jeg. Det hadde passet å være surere. Det har i grunn aldri vært noe problem for meg å sovne eller våkne. Jeg liker så godt å drømme, og jeg liker så godt å leve, så jeg gleder meg til begge deler.

Etter at jeg ble mamma har jeg ikke sovet én hel natt gjennom på et år. Det rare er at det går ganske greit. Er det ikke absurd å tenke seg at du, det neste året, ikke skal sove en hel natt gjennom? Men det går, altså. Selv om det er for lite. Jeg føler meg overraskende vanlig.

Mat

Hvis noen hadde tittet inn i kjøleskapet mitt hadde de sett at det meste enten er økologisk, hjemmelaget eller ost. Jeg vil helst spise økologisk, hjemmelaget eller ost. Og grovbrød til frokost, som vi baker selv. Middag kan jeg bruke en time eller to på å lage, det er den tiden av døgnet jeg soner ut og kutter opp ting uten å tenke, bare hører på radioen og steker, koker eller baker. Digg. Jeg spiser én rute 70 %-sjokolade hver dag etter at tannlegen sa at mørk sjokolade er fint for tenna, for kakaofettet lager en hinne rundt tennene som virker beskyttende. Jeg er stort sett alltid sulten. Om jeg hadde vært en liten hund hadde jeg nok vært ganske tykk.

«En gang i uka spiser vi på en srilankesisk restaurant. Vi bestiller alltid det samme – purtu vegetar – så vi får ikke meny eller bestikk. Servitøren bare nikker når han ser oss, og så serverer han maten når den er klar, som vi spiser med fingrene.»

Jobb

Jeg takker høyere makter for den som fant opp fleksibel arbeidstid. Derfor starter arbeidsdagen min når jeg vil, som regel. Men, det er nesten overraskende hvor sterkt den protestantiske arbeidsmoralen (og eventuelt dårlig samvittighet for ikke å følge den) sitter i ryggen. Jeg vil framstå som en som arbeider, selv om jeg aller helst vil gjøre andre ting. Kontordagen varer kanskje i fire-fem timer, så jobber jeg på kvelden når mørket har kommet. Da er dagen på en måte brukt opp og det er tid for jobb.

Hvis jeg føler at jeg har opplevd noe spesielt, noe jeg kan føre opp i livsregnskapet, så er arbeidsdagen god for min del. Nå om dagen sjonglerer jeg så mange prosjekter jeg får til: Barnepodkast, voksenpodkast, undervisning av journaliststudenter, husbygging, forskning og dansing. Jeg føler meg kul og livsglad når jeg har mange baller i lufta.

Fritid

For en stund siden var det noen som kalte meg klaustrofil, altså det motsatte av klaustrofob. Jeg liker små, trange rom, ikke bare rent fysisk, men også følelsesmessig. Det betyr ikke at jeg vil bli plassert i en boks, men jeg liker å være hjemme i en slags huletilværelse der resten av verden bare kan skje, mens jeg er som en bjørn i eget hi. Og så liker jeg utrolig godt å gjøre ting ingen eller få andre vet at jeg gjør og har gjort. Jeg liker å løpe, danse, snekre, sykle, strikke, lese, prate, høre på radio, kose med katt og baby og kjæreste, plante, så, dyrke, høste eller rake i hagen. Det beste jeg vet er å danse. Så det gjør jeg. Samtidsdans. Når jeg ikke tenker på om folk synes jeg ser rar ut, men nesten går ut av kroppen og bare flyter, det elsker jeg.

Mer som dette:

Kjersti Wøien Håland

«Eg likar best å skrive og sidan skriving er jobben min så veit eg ikkje alltid kva eg skal ta meg til når eg har fri.»

Sidsel Wold

«Ettersom periodene som korrespondent er på fire år vil jeg bruke tiden mest mulig effektivt, for å gjøre en best mulig jobb for NRK som gav meg muligheten til å rapportere herfra.»

Mette Nygård Havre (Foto: Christin Eide)

Mette Nygård Havre

«Jeg har prøvd å legge bort telefonen om kvelden, men da sover jeg bare dårligere. Jeg trenger en liten oppdatering før jeg klarer å koble av.»

Safina de Klerk

«Jeg spiller volleyball, og ser alltid fram til treninger og kamper. For meg er det den perfekte kombinasjonen av trening og sosialt med fine folk.»

Ole Christian Øen

«Har hatt svært mange sjefer som ikke aner hva de skal gjøre. Mangel på inspirasjon er ille, mangel på retning og grenser er verst.»

Jarle Savio

Jarle Savio

«Jeg bor på en gård, og nå når det er vår må vi reparere gjerdene etter vinteren, gjøre klar grønnsaksåkeren, koke granskuddsirup, få ferdig drivhuset, flytte humleåkeren og alt annet som hører årstiden til.»

Johanne Magnus

«Når jeg jobber hjemme tar jeg meg selv i å høre på Norgesglasset. Det er koselig.»

Anne Nordheim

«Før kløna jeg mye med podkast; lasta ned fra de ulike pod’enes hjemmesider og sleit ofte med å få spilt av eller finne igjen nedlasta episoder.»

Marius Helgå

«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»

Vegard Hansen

«Jeg lytter til lydbok før jeg sovner, eller til jeg sovner. Når jeg ikke lenger får med meg sammenhengen slår jeg av og sovner som en stein.»

Diverse

Hanne Sætre Thunestvedt

«Jeg får sånne raptuser, så for et par måneder siden begynte jeg å male. Da går jeg gjerne all in og handler alt utstyr jeg trenger, men det varer dessverre ikke så lenge.»

Mari Melilot

«Middag er ofte på barnas premisser. Før brukte vi timesvis på matlaging hver kveld, men nå bruker vi den tiden sammen med barna og spiser mat som de liker.»

Nye intervjuer publiseres ikke lenger.

Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.

I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.