Tine Eide

«Jeg liker så godt å drømme, og jeg liker så godt å leve, så jeg gleder meg til begge deler.»

Alder: 27 år
Yrke: Journalist

Søvn

Jeg legger meg når jeg har fått nok av dagen. Noen ganger er det klokka ni (sjeldent), andre ganger rett før midnatt (ofte). Jeg står ikke opp når jeg er klar for dagen, men når vekkerklokka ringer. Det gjør den oftest rundt halv åtte. Da våkner jeg med én gang, og er overraskende blid og klar for en ny dag i livet. Det er overraskende, synes jeg. Det hadde passet å være surere. Det har i grunn aldri vært noe problem for meg å sovne eller våkne. Jeg liker så godt å drømme, og jeg liker så godt å leve, så jeg gleder meg til begge deler.

Etter at jeg ble mamma har jeg ikke sovet én hel natt gjennom på et år. Det rare er at det går ganske greit. Er det ikke absurd å tenke seg at du, det neste året, ikke skal sove en hel natt gjennom? Men det går, altså. Selv om det er for lite. Jeg føler meg overraskende vanlig.

Mat

Hvis noen hadde tittet inn i kjøleskapet mitt hadde de sett at det meste enten er økologisk, hjemmelaget eller ost. Jeg vil helst spise økologisk, hjemmelaget eller ost. Og grovbrød til frokost, som vi baker selv. Middag kan jeg bruke en time eller to på å lage, det er den tiden av døgnet jeg soner ut og kutter opp ting uten å tenke, bare hører på radioen og steker, koker eller baker. Digg. Jeg spiser én rute 70 %-sjokolade hver dag etter at tannlegen sa at mørk sjokolade er fint for tenna, for kakaofettet lager en hinne rundt tennene som virker beskyttende. Jeg er stort sett alltid sulten. Om jeg hadde vært en liten hund hadde jeg nok vært ganske tykk.

«En gang i uka spiser vi på en srilankesisk restaurant. Vi bestiller alltid det samme – purtu vegetar – så vi får ikke meny eller bestikk. Servitøren bare nikker når han ser oss, og så serverer han maten når den er klar, som vi spiser med fingrene.»

Jobb

Jeg takker høyere makter for den som fant opp fleksibel arbeidstid. Derfor starter arbeidsdagen min når jeg vil, som regel. Men, det er nesten overraskende hvor sterkt den protestantiske arbeidsmoralen (og eventuelt dårlig samvittighet for ikke å følge den) sitter i ryggen. Jeg vil framstå som en som arbeider, selv om jeg aller helst vil gjøre andre ting. Kontordagen varer kanskje i fire-fem timer, så jobber jeg på kvelden når mørket har kommet. Da er dagen på en måte brukt opp og det er tid for jobb.

Hvis jeg føler at jeg har opplevd noe spesielt, noe jeg kan føre opp i livsregnskapet, så er arbeidsdagen god for min del. Nå om dagen sjonglerer jeg så mange prosjekter jeg får til: Barnepodkast, voksenpodkast, undervisning av journaliststudenter, husbygging, forskning og dansing. Jeg føler meg kul og livsglad når jeg har mange baller i lufta.

Fritid

For en stund siden var det noen som kalte meg klaustrofil, altså det motsatte av klaustrofob. Jeg liker små, trange rom, ikke bare rent fysisk, men også følelsesmessig. Det betyr ikke at jeg vil bli plassert i en boks, men jeg liker å være hjemme i en slags huletilværelse der resten av verden bare kan skje, mens jeg er som en bjørn i eget hi. Og så liker jeg utrolig godt å gjøre ting ingen eller få andre vet at jeg gjør og har gjort. Jeg liker å løpe, danse, snekre, sykle, strikke, lese, prate, høre på radio, kose med katt og baby og kjæreste, plante, så, dyrke, høste eller rake i hagen. Det beste jeg vet er å danse. Så det gjør jeg. Samtidsdans. Når jeg ikke tenker på om folk synes jeg ser rar ut, men nesten går ut av kroppen og bare flyter, det elsker jeg.

Mer som dette:

Sidsel Wold

«Ettersom periodene som korrespondent er på fire år vil jeg bruke tiden mest mulig effektivt, for å gjøre en best mulig jobb for NRK som gav meg muligheten til å rapportere herfra.»

Sissel Oliva Ødegård

«Vi har hatt tacofredag i snart 14 år – heldigvis har den utviklet seg litt etter hvert som barna har blitt eldre. Har fått oss limepresse, lager Pico de gallo og tortillalefser og sånn.»

Mathilde Tybring-Gjedde (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

Mathilde Tybring-Gjedde

«Jeg vet egentlig ikke hva det vil si å være ‘produktiv’ på jobb når man sitter på Stortinget. Når jeg reiser rundt og besøker skoler og barnehager, så presterer jeg lite, men det er ofte veldig nyttig.»

Helena Tjelle Leinebø

«Noen blir inspirert hele tiden, våkner klokka 02 om natta med en idé de bare MÅ få ned på papiret. Jeg er ikke sånn. Jeg må tvinge meg selv.»

Grethe Fatima Syéd

«Jeg er nok en stuegris, og blir veldig glad når noen drar meg ut, enten det er for å gå tur, ut og spise, dra på en konsert eller et arrangement av et eller annet slag. Da stiller jeg gjerne. Men dørstokkmilen er lang.»

Markus Igeland

«Siden starten av mars har jeg heller hørt på lydbøker i Storytel. Først hørte jeg på Kosakkene av Leo Tolstoj, og den siste uka har jeg hørt på Grensen av Erika Fatland.»

Inga Skalmeraas

«På jobb er det fint med musikk som er sånn passe up-tempo og som jeg blir litt glad og får energi av.»

Marius Helgå

«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»

Diverse

Eivor Øvrebø

«De må tåle å bli refset litt, det er godt ment for at de skal bli dyktige modeller.»

Adrian Søbyskogen

«For at jeg skal være produktiv må jeg ha fullstendig oversikt over kalenderen min. Det kommer så mye ad-hoc innimellom slaga, så jeg titter på kalenderen min hver eneste halvtime.»

Nye intervjuer publiseres ikke lenger.

Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.

I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.