Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«Jeg liker så godt å drømme, og jeg liker så godt å leve, så jeg gleder meg til begge deler.»
Jeg legger meg når jeg har fått nok av dagen. Noen ganger er det klokka ni (sjeldent), andre ganger rett før midnatt (ofte). Jeg står ikke opp når jeg er klar for dagen, men når vekkerklokka ringer. Det gjør den oftest rundt halv åtte. Da våkner jeg med én gang, og er overraskende blid og klar for en ny dag i livet. Det er overraskende, synes jeg. Det hadde passet å være surere. Det har i grunn aldri vært noe problem for meg å sovne eller våkne. Jeg liker så godt å drømme, og jeg liker så godt å leve, så jeg gleder meg til begge deler.
Etter at jeg ble mamma har jeg ikke sovet én hel natt gjennom på et år. Det rare er at det går ganske greit. Er det ikke absurd å tenke seg at du, det neste året, ikke skal sove en hel natt gjennom? Men det går, altså. Selv om det er for lite. Jeg føler meg overraskende vanlig.
Hvis noen hadde tittet inn i kjøleskapet mitt hadde de sett at det meste enten er økologisk, hjemmelaget eller ost. Jeg vil helst spise økologisk, hjemmelaget eller ost. Og grovbrød til frokost, som vi baker selv. Middag kan jeg bruke en time eller to på å lage, det er den tiden av døgnet jeg soner ut og kutter opp ting uten å tenke, bare hører på radioen og steker, koker eller baker. Digg. Jeg spiser én rute 70 %-sjokolade hver dag etter at tannlegen sa at mørk sjokolade er fint for tenna, for kakaofettet lager en hinne rundt tennene som virker beskyttende. Jeg er stort sett alltid sulten. Om jeg hadde vært en liten hund hadde jeg nok vært ganske tykk.
Jeg takker høyere makter for den som fant opp fleksibel arbeidstid. Derfor starter arbeidsdagen min når jeg vil, som regel. Men, det er nesten overraskende hvor sterkt den protestantiske arbeidsmoralen (og eventuelt dårlig samvittighet for ikke å følge den) sitter i ryggen. Jeg vil framstå som en som arbeider, selv om jeg aller helst vil gjøre andre ting. Kontordagen varer kanskje i fire-fem timer, så jobber jeg på kvelden når mørket har kommet. Da er dagen på en måte brukt opp og det er tid for jobb.
Hvis jeg føler at jeg har opplevd noe spesielt, noe jeg kan føre opp i livsregnskapet, så er arbeidsdagen god for min del. Nå om dagen sjonglerer jeg så mange prosjekter jeg får til: Barnepodkast, voksenpodkast, undervisning av journaliststudenter, husbygging, forskning og dansing. Jeg føler meg kul og livsglad når jeg har mange baller i lufta.
For en stund siden var det noen som kalte meg klaustrofil, altså det motsatte av klaustrofob. Jeg liker små, trange rom, ikke bare rent fysisk, men også følelsesmessig. Det betyr ikke at jeg vil bli plassert i en boks, men jeg liker å være hjemme i en slags huletilværelse der resten av verden bare kan skje, mens jeg er som en bjørn i eget hi. Og så liker jeg utrolig godt å gjøre ting ingen eller få andre vet at jeg gjør og har gjort. Jeg liker å løpe, danse, snekre, sykle, strikke, lese, prate, høre på radio, kose med katt og baby og kjæreste, plante, så, dyrke, høste eller rake i hagen. Det beste jeg vet er å danse. Så det gjør jeg. Samtidsdans. Når jeg ikke tenker på om folk synes jeg ser rar ut, men nesten går ut av kroppen og bare flyter, det elsker jeg.
«Ofte bruker jeg helgene på å gjøre det jeg ikke har fått gjort i uka. Jeg ser på Instagram at mange har gått tur, og tenker sånn er ikke jeg.»
«Har balkong i 11. etasje og flight radar på mobilen. Kan sitte en varm sommerkveld og følge flyvninger til hele verden med et glass hvitvin i hånden. Ja, det er sjukt.»
«Jeg opplever at jeg har en viktig og svært meningsfull jobb og at veldig mange er avhengig av at jeg lykkes og gjør en god jobb. Det engasjementet er vanskelig å legge fra seg.»
«For meg gir det ikke mening å ‘koble av’. Jobben min er både jobb, passion og fritid, og jeg har familie, venner og mening på arbeidsplassen.»
«Er dritdårlig til å finne på noe, men elsker å bli bedt. Så hvis ingen ringer, blir jeg hjemme og pusler.»
«Å være kreativ er ikke en gave fra gudene, det er en tilstand av uro man lærer å kanalisere.»
«Før kløna jeg mye med podkast; lasta ned fra de ulike pod’enes hjemmesider og sleit ofte med å få spilt av eller finne igjen nedlasta episoder.»
«Jeg hører helst på artister som First Aid Kit, Léon eller Maggie Rogers når jeg må konsentrere meg.»
«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»
«Jeg trives når det er mye å gjøre, gjerne litt hektisk. Nå er vi alle medeiere i selskapet og det gjør helt klart noe med motivasjonen.»
«Jeg får sånne raptuser, så for et par måneder siden begynte jeg å male. Da går jeg gjerne all in og handler alt utstyr jeg trenger, men det varer dessverre ikke så lenge.»
«Det er lenge siden jeg følte jeg hadde typiske lørdager og søndager. Den eneste måten jeg merker at det er helg på er at det slutter å renne inn med e-poster.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.