(Foto: Christina Ulriksen/Morgenbladet)

Sigve Indregard

«I teorien, i måten jeg ser på meg selv, er jeg en som liker å dra ut og finne på noe. Empirien tilsier at jeg foretrekker å slappe av hjemme.»

Alder: 35 år
Yrke: Journalist

Søvn

Jeg vil anslå at jeg er i køya rundt midnatt. Så blir det ofte litt lesing på senga, da. Oppstandelsen skjer mellom sju og halv åtte. Jeg har vært vant til å lese meg i søvn – en metode som ikke akkurat gjør underverker for leseforståelsen og -tempoet, men som hjelper godt. Regelen er at jeg legger vekk lesebrettet når jeg oppdager at jeg har begynt å blande inn en drøm i avsnittet jeg leser.

Jeg våkner ikke godt på morgenen. Jeg våkner av ren nødvendighet. Barna må få mat før de skal avgårde til skolen klokken åtte. Her er timingen finsiktet. Jeg sover nok samlet sett for lite. Jeg tror jeg blir mer innadvendt av å være trøtt. Som journalist i et stort kontorlandskap kan det imidlertid være en fordel: Det er så mange forstyrrelser man kan hekte seg på, så mange morsomme prosjekter og diskusjoner, at man får gjort mer om man tilbringer noen dager litt muggen og innadvendt bak et skjold av støydempende hodetelefoner.

Mat

Frokost består av et par brødskiver og en kopp kaffe fra mokkakanna. Lunsj blir i praksis avgjort av kantinepersonalet – mye rart og retro. Middagen lages idet vi kommer hjem, og blir som oftest spist sånn cirka klokka fem. Den blir til som et minste felles multiplum mellom det begrensa utvalget på Rema, de konservative smaksløkene som barn gjerne har og kravet til at det også må være litt sunt. Med andre ord blir det ting som laksewrap og Findus fiskegrateng.

Hver gang du er på besøk i min fødeby, Narvik, bør du kjøpe en fiskeburger i Torghallen. Fiskekaker er en rett der forskjellen på ordentlig vare og det du får i butikk er størst. Et veldig stereotypisk svar fra en nordlending, men sånn er det. Ellers går jeg stort sett etter følgende råd: Bestill alltid and.

«Jeg avrunder en skremmende stor andel av lunsjene mine med en pakke vestlandslefser på jobben. Karbohydrater med fett og sukker på. Jeg antar det er hjernen sin feil. En slags evolusjonær blindtarm.»

Jobb

Jeg er på kontoret fra ni til fire, pluss minus litt. Det blir ofte litt jobb på kveldstid, også. Det kan være både noen programmeringsprosjekter jeg har på si, noen foredrag jeg skal holde eller noen artikler å skrive utenom jobben. Produktivitet for meg kommer som oftest av en god idé. Hvis prosjektet er vagt, omtrentlig eller drevet av plikt, må jeg sette mye strengere grenser for meg selv om noe skal bli gjort. Tiden min i Morgenbladet fordeles mellom journalistikk og it – og aller helst journalistisk it. Akkurat nå er det en drøss med ulike systemer som skal på plass – alt fra modeller for votering på KrFs landsmøte (ble skrevet i oktober, red.anm.) til morsomme løsninger for quiz.

Nå har vi fått på plass en egen avdeling som håndterer de sosiale mediene. Før det hadde jeg ansvar for det også, og da var jeg nok mer «alltid på». Men jeg syns det er vanskelig å skille: Jeg er oppriktig interessert i de fleste tingene jeg skriver om og jobber med. Det føles ikke som jobb å lytte til Fivethirtyeights podcast eller lese bøker om Trump, for eksempel, selv om jeg har nytte av det i jobben. Ideene til morsomme ting å skrive om i satirespalter kommer også sjelden mens jeg sitter foran tastaturet. Når det er sagt, er det heldigvis også mulig å koble helt av når det trengs. Det er fordelen med å jobbe i en ukeavis, en som ikke har som ambisjon å dekke alt idet det skjer, men å heller dekke det viktige på interessante måter.

Fritid

I teorien, i måten jeg ser på meg selv, er jeg en som liker å dra ut og finne på noe. Empirien tilsier at jeg foretrekker å slappe av hjemme. En typisk helgedag er å sove litt lenge, spise en god frokost, gå en tur i skogen, følge barna i bursdag. Ideen er å holde et lavt ambisjonsnivå for aktiviteten, samtidig som vi klarer å finne på noe som familie.

Jeg er for sjelden sammen med venner. Vi har et fast møtepunkt i måneden med et vennepar, der vi spiller et episodisk brettspill, «Pandemic: Legacy». Sånn har det blitt: Skal man møte venner, bør det være en avtale i kalenderen. Jeg er heldigvis del av både et curlinglag og et fotballag, ellers hadde jeg vært utrolig inaktiv. Ellers bruker jeg mye tid på nettsjakk på et labert amatørnivå for tiden.

Mer som dette:

Guro Kleveland

«Jobben i medielivet så langt er ganske lik jobben i kommunikasjonslivet på noen sentrale punkt: Du har alltid en sak å gjøre, og du har alltid en deadline. Og jeg elsker det.»

Marta Breen

«Jeg leser stort sett tegneserier på senga. Enten en god tegneserieroman eller blader som Pondus.»

Jan Kristoffer Dale

«Jeg er ganske hjemmekjær, når alt kommer til alt, men de dagene der humøret bare er helt på bunn har jeg funnet ut at jeg bare må komme meg ut. Helst i skauen. Det funker alltid.»

Vegard Hansen

«Jeg lytter til lydbok før jeg sovner, eller til jeg sovner. Når jeg ikke lenger får med meg sammenhengen slår jeg av og sovner som en stein.»

Diverse

Rune Gjelberg

«Selv om det er hardt å få opp øynene noen ganger, kan jeg ikke tenke meg en bedre måte å våkne på enn en stemme som sier ‘Pappa?’.»

Hvem burde bli intervjuet?

Nye intervjuer publiseres hver ukedag.

Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.