Jeg er på kontoret fra ni til fire, pluss minus litt. Det blir ofte litt jobb på kveldstid, også. Det kan være både noen programmeringsprosjekter jeg har på si, noen foredrag jeg skal holde eller noen artikler å skrive utenom jobben. Produktivitet for meg kommer som oftest av en god idé. Hvis prosjektet er vagt, omtrentlig eller drevet av plikt, må jeg sette mye strengere grenser for meg selv om noe skal bli gjort. Tiden min i Morgenbladet fordeles mellom journalistikk og it – og aller helst journalistisk it. Akkurat nå er det en drøss med ulike systemer som skal på plass – alt fra modeller for votering på KrFs landsmøte (ble skrevet i oktober, red.anm.) til morsomme løsninger for quiz.
Nå har vi fått på plass en egen avdeling som håndterer de sosiale mediene. Før det hadde jeg ansvar for det også, og da var jeg nok mer «alltid på». Men jeg syns det er vanskelig å skille: Jeg er oppriktig interessert i de fleste tingene jeg skriver om og jobber med. Det føles ikke som jobb å lytte til Fivethirtyeights podcast eller lese bøker om Trump, for eksempel, selv om jeg har nytte av det i jobben. Ideene til morsomme ting å skrive om i satirespalter kommer også sjelden mens jeg sitter foran tastaturet. Når det er sagt, er det heldigvis også mulig å koble helt av når det trengs. Det er fordelen med å jobbe i en ukeavis, en som ikke har som ambisjon å dekke alt idet det skjer, men å heller dekke det viktige på interessante måter.