(Foto: Christina Ulriksen/Morgenbladet)

Sigve Indregard

«I teorien, i måten jeg ser på meg selv, er jeg en som liker å dra ut og finne på noe. Empirien tilsier at jeg foretrekker å slappe av hjemme.»

Alder: 35 år
Yrke: Journalist

Søvn

Jeg vil anslå at jeg er i køya rundt midnatt. Så blir det ofte litt lesing på senga, da. Oppstandelsen skjer mellom sju og halv åtte. Jeg har vært vant til å lese meg i søvn – en metode som ikke akkurat gjør underverker for leseforståelsen og -tempoet, men som hjelper godt. Regelen er at jeg legger vekk lesebrettet når jeg oppdager at jeg har begynt å blande inn en drøm i avsnittet jeg leser.

Jeg våkner ikke godt på morgenen. Jeg våkner av ren nødvendighet. Barna må få mat før de skal avgårde til skolen klokken åtte. Her er timingen finsiktet. Jeg sover nok samlet sett for lite. Jeg tror jeg blir mer innadvendt av å være trøtt. Som journalist i et stort kontorlandskap kan det imidlertid være en fordel: Det er så mange forstyrrelser man kan hekte seg på, så mange morsomme prosjekter og diskusjoner, at man får gjort mer om man tilbringer noen dager litt muggen og innadvendt bak et skjold av støydempende hodetelefoner.

Mat

Frokost består av et par brødskiver og en kopp kaffe fra mokkakanna. Lunsj blir i praksis avgjort av kantinepersonalet – mye rart og retro. Middagen lages idet vi kommer hjem, og blir som oftest spist sånn cirka klokka fem. Den blir til som et minste felles multiplum mellom det begrensa utvalget på Rema, de konservative smaksløkene som barn gjerne har og kravet til at det også må være litt sunt. Med andre ord blir det ting som laksewrap og Findus fiskegrateng.

Hver gang du er på besøk i min fødeby, Narvik, bør du kjøpe en fiskeburger i Torghallen. Fiskekaker er en rett der forskjellen på ordentlig vare og det du får i butikk er størst. Et veldig stereotypisk svar fra en nordlending, men sånn er det. Ellers går jeg stort sett etter følgende råd: Bestill alltid and.

«Jeg avrunder en skremmende stor andel av lunsjene mine med en pakke vestlandslefser på jobben. Karbohydrater med fett og sukker på. Jeg antar det er hjernen sin feil. En slags evolusjonær blindtarm.»

Jobb

Jeg er på kontoret fra ni til fire, pluss minus litt. Det blir ofte litt jobb på kveldstid, også. Det kan være både noen programmeringsprosjekter jeg har på si, noen foredrag jeg skal holde eller noen artikler å skrive utenom jobben. Produktivitet for meg kommer som oftest av en god idé. Hvis prosjektet er vagt, omtrentlig eller drevet av plikt, må jeg sette mye strengere grenser for meg selv om noe skal bli gjort. Tiden min i Morgenbladet fordeles mellom journalistikk og it – og aller helst journalistisk it. Akkurat nå er det en drøss med ulike systemer som skal på plass – alt fra modeller for votering på KrFs landsmøte (ble skrevet i oktober, red.anm.) til morsomme løsninger for quiz.

Nå har vi fått på plass en egen avdeling som håndterer de sosiale mediene. Før det hadde jeg ansvar for det også, og da var jeg nok mer «alltid på». Men jeg syns det er vanskelig å skille: Jeg er oppriktig interessert i de fleste tingene jeg skriver om og jobber med. Det føles ikke som jobb å lytte til Fivethirtyeights podcast eller lese bøker om Trump, for eksempel, selv om jeg har nytte av det i jobben. Ideene til morsomme ting å skrive om i satirespalter kommer også sjelden mens jeg sitter foran tastaturet. Når det er sagt, er det heldigvis også mulig å koble helt av når det trengs. Det er fordelen med å jobbe i en ukeavis, en som ikke har som ambisjon å dekke alt idet det skjer, men å heller dekke det viktige på interessante måter.

Fritid

I teorien, i måten jeg ser på meg selv, er jeg en som liker å dra ut og finne på noe. Empirien tilsier at jeg foretrekker å slappe av hjemme. En typisk helgedag er å sove litt lenge, spise en god frokost, gå en tur i skogen, følge barna i bursdag. Ideen er å holde et lavt ambisjonsnivå for aktiviteten, samtidig som vi klarer å finne på noe som familie.

Jeg er for sjelden sammen med venner. Vi har et fast møtepunkt i måneden med et vennepar, der vi spiller et episodisk brettspill, «Pandemic: Legacy». Sånn har det blitt: Skal man møte venner, bør det være en avtale i kalenderen. Jeg er heldigvis del av både et curlinglag og et fotballag, ellers hadde jeg vært utrolig inaktiv. Ellers bruker jeg mye tid på nettsjakk på et labert amatørnivå for tiden.

Mer som dette:

Kari Slaatsveen

«I sommer har jeg syklet noen ganger ned til Tjøme for å sitte barnevakt. Det blir fort rundt 24 mil på halvannet døgn og det gjør meg godt.»

Anders Gran

«Husker noen venner og jeg skulle se hvem som klarte å være våken lengst da vi var yngre. Etter 24 timer begynte jeg å bli skikkelig paranoid, og klarte ikke helt å skille drøm og virkelighet.»

Safina de Klerk

«Jeg spiller volleyball, og ser alltid fram til treninger og kamper. For meg er det den perfekte kombinasjonen av trening og sosialt med fine folk.»

Mette Nygård Havre (Foto: Christin Eide)

Mette Nygård Havre

«Jeg har prøvd å legge bort telefonen om kvelden, men da sover jeg bare dårligere. Jeg trenger en liten oppdatering før jeg klarer å koble av.»

Marianne Pfeffer Gjengedal

«Tiden der matstylister brukte hårspray og erstattet iskrem med potetmos er lenge forbi, jeg bruker utelukkende produsentens egne varer.»

Anders Tangen

«Når jeg kommer hjem fra jobb prøver jeg å legge bort mobilen og det hender faktisk av og til at jeg ikke rører den før neste morgen. Synes det er befriende å være off, og gjør det så ofte jeg har mulighet.»

Markus Igeland

«Siden starten av mars har jeg heller hørt på lydbøker i Storytel. Først hørte jeg på Kosakkene av Leo Tolstoj, og den siste uka har jeg hørt på Grensen av Erika Fatland.»

Morten Jordal

«Jeg sitter i delvis åpent landskap og vi bytter litt på hvem som spiller på anlegget.»

Ole Martin Årst (Foto: NRK)

Ole Martin Årst

«Jeg trives når det er mye å gjøre, gjerne litt hektisk. Nå er vi alle medeiere i selskapet og det gjør helt klart noe med motivasjonen.»

Marius Helgå

«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»

Diverse

Lise Vermelid Kristoffersen (Foto: Ingeborg Løvlie)

Lise Vermelid Kristoffersen

«Pengesnakk er den hobbyen min som tar desidert mest tid om dagen, men også den som gir mest tilbake. Jeg digger å vise den positive siden av det å spare penger.»

Hanne Sætre Thunestvedt

«Jeg får sånne raptuser, så for et par måneder siden begynte jeg å male. Da går jeg gjerne all in og handler alt utstyr jeg trenger, men det varer dessverre ikke så lenge.»

Nye intervjuer publiseres ikke lenger.

Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.

I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.