Jeg både legger meg og står opp så tidlig som mulig. Det vil si at jeg legger meg mellom 01 og 03, og står opp så snart jeg har klart å bli et menneske igjen – ofte rundt 10. Men hvis jeg ikke passer meg, sover jeg fort til 13, og det er jo aldri bra.
Om morgenen drikker jeg masse kaffe. Og så hjelper det alltid å gå ut døra. Som frilanser er det fristende å sitte hjemme, men da ødelegger man bare for seg selv. Det blir altfor slapt, og et par ganger har jeg sovna igjen på sofaen. Det har lært meg at jeg må gå ut for å begynne dagen, uansett hvor mye det regner, og uansett hvor forferdelig det føles.
Jeg tror jeg får nok søvn, men syns det er vanskelig å vite. Kroppen vil alltid ha mer liksom, det gjelder egentlig det meste. En jeg kjente sa en gang til meg at jeg har et maksimalistisk forhold til alt her i verden, og det er nok sant. Jeg kan nesten alltid spise mer, drikke mer, sove mer, være oppe lenger, rope høyere. Livet er en øvelse i å begrense seg. Hehe.