Fem dager i uka legger jeg meg mellom midnatt og 01. De to andre er jeg så trøtt, og trolig bihulesjuk, og trolig med så dårlig samvittighet overfor kona som legger seg tidligere, at jeg er i seng før elleve. Jeg står opp 0655 hver morgen. Den som klarer å legge seg tidsnok, våkner bedre enn resten av feltet. Og er mindre syk, dessuten.
Jeg får altfor lite søvn, og det kommer jeg vel kanskje til å dø av med tid og stunder. Jeg har fire unger som vekker kona og meg absolutt hver natt, det er ingen natt uten å bli vekket av dem, vi sovner i én seng, våkner i en annen. Det høres jo frimodig og liberalt ut, det, men det handler altså om senger i samme hus, og da barnesenger. Jeg blir mutt og føler meg fyllesyk etter flere dager med for lite søvn. Så blir man jo forkjøla etter en stund, som for meg går på bihulene. Yeah! Likevel er man så dum at man gjør det samme kveld etter kveld. Så mye for opplysningstiden og homo sapiens; verdens smarteste art.