Eg treng mykje søvn, men er dårleg på å legge meg. Ein ganske dårleg kombinasjon. Eg prøver å bli flinkare på å legge meg til rundt elleve – halv tolv, men klokka blir fort ett eller to. Kvelden og natta er så fin å jobbe på, prate på og kose seg med. Før var eg dårleg til å stå opp, då følte eg at alt flaut resten av dagen. Har derfor skjønt at dagen blir best om eg følger denne rutina: vaknar til alarmen kvart på åtte, står opp etter hovudnyheitene er ferdige, litt over åtte. Ete ein god frukost. Vere på studio ni-halv ti, seinast ti.
Eg sovnar som regel med ein gong. Å ha gode morgonar er et prosjekt eg prøver å bli litt betre på. Der kan eg gjerne få innspel. Foreløpig synest eg radio er fint, og at etter ein dusj er eg vaken. Synest det er veldig fint dei gongene eg har tid til å sitte nede og nyte ein god frukost, ei avis, radio, musikk eller eit selskap. Det blir dessverre litt for sjeldan.
Det går dårleg når eg får for lite søvn over lang tid. Då blir eg meir emosjonell og følsom, etterkvart slapp og tiltakslaus og så sjuk i form av feber. Det er vanskeleg å merke det før det har gått for langt. I sommar gjekk det så langt at eg blødde naseblod kvar dag og måtte sette av ein månad for å komma meg. No når eg ser symptoma som dét komme, må eg lytte til kroppen og heller sove litt lengre, ta ettermiddagslurar eller ha ei «nedehelg» der eg berre kvilar.