Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«Lørdagene og søndagene mine gjør jeg alt for å beskytte.»
Jeg er ganske nøye med å legge meg og stå opp omtrent på samme tid på ukedager, så lar jeg det skure i helga. Jeg legger meg før 23 og er oppe rundt halv syv. Jeg leser alltid på en bok, og leser på senga før jeg sovner.
Jeg er ganske avhengig av søvn, elsker å sove, og spesielt å sove godt. Og dypt. Det blir også en middagshvil stort sett hver ettermiddag, den gir meg energi til en halv dag ekstra. Uten den blir jeg trøtt på kveldene.
Frokost er alltid en blanding av müsli og cereals med en banan – og en skje tran. Lunsj bruker jeg ofte til en-til-en-møter med kolleger eller leverandører, ellers spiser jeg den ved pulten. Middag forsøker ektefellen og jeg å spise hver dag, sånn i halv åtte-tiden på kvelden. Vi abonnerer på matkasse, og det gir meg påskudd til å lage middag stort sett hver dag.
Jeg må innrømme at noe av det beste jeg vet er grøt – enten risgrøt eller semulegrøt. Det spiser jeg på lørdager hjemme – eller jeg går i NRK-kantina og spiser en blanding av risgrøt og rømmegrøt på fredager. Så elsker jeg kokt torsk og kokt laks, bare med nykokte poteter og smeltet smør. Ellers blir det mye middelhavsmat, italiensk, marokkansk, spansk.
Jeg forsøker å være på jobb rundt klokka 8, og er glad for å jobbe i fred på det lille kontoret mitt den første timen. Deretter er stort sett dagen teppelagt med små og store møter, kalenderen min er ganske tett. Jeg forsøker å komme meg ut av kontoret før kl. 17. Men jeg bygger også inn tider til å gjøre de ad hoc-oppgavene som dukker opp stort sett hver eneste dag. Det er svært mange beslutninger som skal tas og veivalg som skal gjøres, og jeg ønsker å være tilgjengelig så mye som mulig for mine medarbeidere, slik at jeg ikke blir en flaskehals i deres hverdag.
Våren er en tid da mye nytt innhold til NRK skal igangsettes og velges, så jeg er ganske dypt inne i beslutninger rundt hva vi skal velge og hva vi dessverre må takke nei til. Folks medievaner har endret seg radikalt de siste årene, så jeg må bruke mye tid på å sikre at vi ikke bare følger med på folks behov, men også klarer å ligge i forkant. Det betyr at det vi valgte i fjor ikke nødvendigvis er det vi bør velge i år.
Jeg er veldig opptatt av balansen mellom jobb og fritid, og det er spesielt krevende når man jobber med radio og TV. Innholdet jeg er ansvarlig for møter sitt publikum på kveldene og i helgene – som er min fritid. Men jeg leser sjelden e-post etter at jeg har kommet hjem, og hvis det virkelig er mye å gjøre i en periode, sitter jeg heller noen ekstra timer på jobb og får det unna, enn å ta det med meg hjem. Samtidig forsøker jeg å ikke ødelegge denne balansen til mine kolleger, så de hører svært sjelden fra meg etter arbeidstid, unntatt når det brenner på dass. Og det gjør det jo innimellom.
Jeg er nok hjemmekjær til det ekstreme. Er veldig glad i hverdag, i å komme hjem og sette meg ut i hagen sammen med de 8 trærne som står oppover i lia på tomten vår og bare kjenne ettermiddagssolen i ansiktet. Eller lese eller se godt TV, nyte en liten mild sigar og drikke noe godt til.
Det betyr ikke at jeg ikke liker sosialt samvær, men ikke for mange om gangen, og gjerne hjemme hos oss. De siste årene har jeg blitt plaget av en balansesykdom som også har forsynt seg av hørselen min, så da blir det fort krevende med mange stemmer samtidig. Kanskje derfor har dialogen blitt mitt favoritt-medium: å snakke med mennesker en og en, fremfor i store grupper. I boken «Aldri gi opp» som kom ut i år, har store deler av teksten form som dialog mellom psykolog Peder Kjøs og meg. Vi er utrolig glad i å snakke sammen, og det har vært fint å få så mange positive tilbakemeldinger på nettopp dialogene, så tydeligvis er vi ikke de eneste som er glade for den omgangsformen. De dialogpartnerne som gir meg aller mest er kona og mine to jenter, jeg blir aldri trøtt av å snakke med dem.
Jeg er et nysgjerrig og vitebegjærlig menneske, og leser mye, hører på podkaster og radio, og ser masse TV sammen med ektefellen. Norske, nordiske og internasjonale TV-serier fordøyes i store mengder. I tillegg er jeg medlem av en eksklusiv klubb, Dramalosjen, der vi 3-4 ganger i året velger en TV-serie, som vi så ser hver for oss, med unntak av siste episode. Den ser vi sammen, etterfulgt av god mat og masse krangling om hva vi har sett. Så er jeg veldig glad i lek og spill, men etter at barna mine ble voksne har det blitt mindre av det. Da jeg var liten spilte jeg mye kort med familien min, det var en invitasjon inn i de voksnes verden å være fjerdemann i kortspill når man bare var 12-13 år. Jeg savner nok nettopp det å leke mer, men en gang i mellom får jeg med meg jentene mine på en bowlingkveld eller til et slag backgammon.
Lørdagene og søndagene mine gjør jeg alt for å beskytte. Etter en hektisk uke er det ingenting som er deiligere enn to dager som vi kan bruke til å tømme hodet for jobb og fylle det med annet innhold. På lørdag formiddag handler jeg inn mat og drikke for kommende uke, henter nystrøkne skjorter på renseriet (min store, herlige luksus i livet er at jeg leverer inn skjorter til vask og stryk) og kjøper meg en lørdagsavis på ekte papir, setter meg på en kafe eller tar den med meg hjem og setter meg i hagen. Hver søndag går ektefellen og jeg en lengre tur. Vår, sommer og høst går vi i marka, men nå i vinter bestemte vi oss for å gå i byen, så da gikk vi en tur i alle 15 av Oslos bydeler, i alfabetisk rekkefølge. Ikke nok med at det var godt å komme seg ut, vi lærte overraskende mye om den byen vi er så glad i, fant små perler i hver eneste bydel, skjulte parker, små ukjente boligområder og masse ukjent historie.
«Eg likar godt å ha ro heime i helgene, kombinert med ein aktivitet. Blir glad kvar gong eg kjem meg på konsert, teater eller kino, men likar at i alle fall ein av dagane er heilt åpne.»
«Har balkong i 11. etasje og flight radar på mobilen. Kan sitte en varm sommerkveld og følge flyvninger til hele verden med et glass hvitvin i hånden. Ja, det er sjukt.»
«Jeg er med i Kvinnegruppa Ottar. Et motto kan være: Har du en kampsak som gjør deg forbanna, så trenger du ikke å kjede deg mer!»
«Jeg spiller golf, og det er det jo lett å bli hekta på.»
«Jeg blir trist hvis jeg har en veldig travel uke og innser at jeg ikke har én eneste chillekveld hjemme. Da flytter jeg gjerne på ting for å få det til.»
«For tiden spiller jeg i forestillingen Snøfall på Oslo Nye Teater fem kvelder i uken. I tillegg dubber jeg seks forskjellige TV-serier, pluss andre serier og filmer når det dukker opp noe.»
«På jobb må jeg snakke med folk hele tiden, så der er det ikke så mye anledning til lytting.»
«Når jeg jobber hjemme tar jeg meg selv i å høre på Norgesglasset. Det er koselig.»
«Som kommunikasjonssjef i en fotballklubb er det ofte lange dager, og jeg er stort sett alltid på jobb.»
«Jeg lytter til lydbok før jeg sovner, eller til jeg sovner. Når jeg ikke lenger får med meg sammenhengen slår jeg av og sovner som en stein.»
«Det er lenge siden jeg følte jeg hadde typiske lørdager og søndager. Den eneste måten jeg merker at det er helg på er at det slutter å renne inn med e-poster.»
«Jeg trives veldig godt i eget selskap. Kanskje litt for godt, for jeg er som regel hjemme alene. Jeg er alene, men ikke ensom.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.