Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«Rutiner er generelt bra, da slipper vi å tenke på hva vi skal ha eller gjøre. Litt som Pat Metheny og Steve Jobs, de hadde på seg det samme hele livet.»
Jeg legger meg kl. 22. Sover dritdårlig, er oppe litt i løpet av natta og som regel i gang rundt 5.30 om morgenen. Rutinen er å unngå å ikke surfe etter hi-fi utstyr på Finn. Må passe på å ikke jazze opp skolten rett før legging. Leser som regel aviser eller bok en halvtimes tid. Skammer meg for at jeg ikke har fått til en meditasjonsrutine eller noe annet smart som kunne sikra roligere søvn. Jeg legger meg med en nedarvet, protestantisk skam hver kveld.
Det første jeg gjør når jeg våkner, uansett når, er å kverne kaffebønner. Et lite mindfulness-øyeblikk er at jeg lukter på bønnene, det gir noen sekunders tilstedeværelse. Så er det rett i gang med matpakker, og frokostdistribusjon. Det skjer helt automatisk, Henry Ford hadde vært stolt.
Jeg elsker rutiner. Spiser det samme hver eneste morgen, også i helgene. Det går i havre. I uka er det havregryn i melk som har stått i kjøleskapet. I helgene luxer vi til med grøt, da er det en svær smørklatt som tegn på at det er helg. Lunsj er alltid det samme, nesten. Fire knekkebrød, enten med gulost eller makrell i tomat. Middagen varierer og er når kona mi lager den både godt planlagt og sunn. Jeg er sånn passe flink til å lage mat. Eller, med tanke på hvor interessert jeg er i å spise er jeg egentlig ganske dårlig til å lage mat. Dessuten skal maten være på bordet innen tjue minutter. Vi henter i barnehagen fem på stengetid og skal ha middag på bordet før barne tv.
Det rareste er at jeg nesten ikke drikker i løpet av en dag. Jeg kan komme hjem fra jobb med skallebank og komme på at jeg ikke har drukket noe som helst i løpet av hele dagen. Corny å si at jeg ikke liker vann, til og med litt bondsk. Men bare det er litt kullsyre i vannet blir jeg med ett mer interessert. Jeg spiser altfor fort og kan noen ganger ta meg selv i at jeg ikke har tenkt på at jeg spiser en gang. Ikke spesielt mindful, altså.
Hver lørdag spiser vi lørdagspizza mens vi ser barne-tv. Ellers er gin tonic bra for oss voksne for å tåle familielivet, det er som en god massasje. Men altså, rutiner er generelt bra, da slipper vi å tenke på hva vi skal ha eller gjøre. Litt som Pat Metheny og Steve Jobs, de hadde på seg det samme hele livet. Vi er glade i mat, men litt late, så vi spiser mye ute. Og vi elsker Oslo! Det blir bare bedre og bedre.
Det er mye vi kan gjøre for miljøet vårt. Det morsomste er å bruke byen mer. Mange er mer kjent i London og New York enn i byen de bor i. Tronsmo, Råkk og Rålls, Big Dipper, Golden Chimp, Mangelsgården, Ben Reddik, Kulturhuset, Der Peppern Gror, Katla, Villa Paradiso, Nighthawk Diner, lista er lang! Du skal være bra nærsynt for å ikke se at dette er world class! Fly mindre, bruk Oslo mer!
Jeg starter dagen med å gå gjennom mail og være helt ajour før jeg kommer på jobb. Så er det familie og unger ute av huset. Før var jeg ute av døra 15 minutter etter jeg stod opp. Nå er jeg på jobb 2,5-3 timer etter jeg stod opp. Ingen dager er helt like og dagen varer ikke så lenge som den burde, men stort sett stikker jeg fra jobb rett over fire. En gang i løpet av kvelden ser jeg over mailboksen og sjekker om jeg er sånn noenlunde ajour, og skriver en huskeliste over ting jeg må følge opp. Jobber svært sjelden om kveldene, bare en liten sjekk, gjerne mens jeg hører på noe jazz.
Noen ganger tror jeg at jeg ikke er produktiv fordi det skjer så mye rundt meg og fordi jeg selv er altfor lett å distrahere. Jeg har rævva konsentrasjon. Jeg er omringa av bra folk, Sentralen er stappfull av dem. Jeg liker at det koker litt, at folk flyr inn og ut, en klem, en high five eller en snappy kommentar, da kjenner jeg at det kribler litt, det gir en bra jobbpuls. Innimellom blir jeg stressa av det trøkket og tenker at jeg bare burde isolere meg. Etter et par timers isolasjon har jeg abstinens og savner det. Så altså, jeg trenger kontakt med folk for å kjenne at jeg er en del av noe, da jobber jeg bedre. Har dagen hatt mange stopp-punkter er jeg happy. Siden jeg sover dårlig går jeg ofte mer sliten til jobb enn jeg kommer tilbake, det er også et godt tegn.
Jeg er litt midt i flere prosjekter. Sentralen koker, men jeg har så flinke kollegaer så egentlig er det de som driver det. Jeg har brukt litt tid på å finne ut av hva stiftelsen kan bidra med når det gjelder å skape gode møteplasser. Det kan være i forlatte bygg, de er det mange av i Oslo. Akkurat nå skal jeg i gang med å lede et forprosjekt for å finne ut av hva som kan være den beste måten å bruke Nasjonalgalleriet på når det fraflyttes. Jeg skal jobbe tett med Nasjonalmuseet, kunstnerorganisasjonene, Statsbygg og en haug av interessenter som har masse gode ideer og høye forventninger. Jeg elsker å intervjue folk, prøve å finne ut av hvor ulike interesser møtes, kanskje klare å finne en felles grunn.
Jeg kobler for lite av, men jeg kan absolutt ikke gi jobben skylda! Jeg er en lettstressa type og kan surre rundt min egen akse istedenfor bare å puste med magen. Jeg jobber garantert ikke noe mer enn andre. Er det ikke også litt flaut med sånne lederfolk som sier at de jobber så mye, samtidig som vi vet, gjennom hundrevis av studier, at ingen overrapporterer egen jobbing og innsats mer enn ledere. Kanskje de jobber til utpå kvelden tre ganger i uka, men glemmer at de har gjemmekontor fredag og dro på hytta på en torsdag. Jeg antar gjennomsnittstida vil vise at de jobber mye mindre enn de som vasker kontorene. Det å snakke for mye om hvor mye man jobber går helt klart utover produktiviteten. jeg hadde dessuten ikke kommet unna med det, for de rundt meg vet hvor mange tusen timer jeg har brukt på surr: tv-serier, hi-fi-surfing og platekjøping. Et slags mål på middelvei mellom jobb og fritid er: Jeg jobber ikke så mye at jeg ikke rekker å kjøpe masse plater. Jeg jobber så mye at jeg ikke rekker å høre på alt jeg kjøper.
Jeg elsker å være hjemme. En hel dag inne, selv om været er fint, er jeg glad i. Kikke gjennom platene, mens unga ser på Ninjago, det er koselig. Ellers tar vi ofte asfaltruta når familien er på tur, tråkker de samme løypene i byen, som ofte stopper på Punjab eller Saigon.
Vi står opp før seks fordi barna våkner. Vi spiser alltid havregrøt. Vi voksne leser aviser mens vi drikker kaffe i minst to timer mens barna ser på tv. Ingenting skjer før vi har fått en stund med avisene! Så er det jo omtrent barnebursdager hver eneste helg, eller håndballcup. Det er min versjon av det, kona mi sier jeg overdriver, og fakta viser at hun har rett. Vi spiser alltid lørdagspizza. Når mamma eller kusina stiller opp som barnevakt er det ofte teater, konserter eller spising ute. Ukene går sakte, helgene går for fort.
Jeg har utrolig mange gode kompiser. Det jo ikke akkurat sånn at vi vasser i egentid, men vi treffes jevnlig. Da er det gryterett og høy musikk. Jeg har blitt gammel nok til å sette pris på at ting egentlig ikke forandrer seg. Vi snakker høyt (fordi musikken står for høyt på) om det samme vi alltid har snakka om. Vi drikker for fort, men holder likevel ut for lenge til at dagen etter blir god. Noen ganger kjører vi en dads on parole, hvor vi møtes kjapt, for en kvikk badstu og en pils. Sosialisering under tidspress er undervurdert. Tilrøvd tid er som hundeår, en time i badstua blir plutselig en hel fridag.
«Jeg forsøker å leve som om jeg hadde en tegnestift i madrassen, og blir inspirert hver gang jeg får med meg en desimal av kulturlivet i Oslo.»
«Jeg står opp 4:45. Er på jobb klokken 5:15. Så følger manusmøter og sminke før sendingen starter 6:55. »
«Regelen er at én slumring er ok, men jeg mistenker at det burde endres til at man alltid bør reise seg fra senga med en gang alarmen ringer.»
«Jeg har prøvd å legge bort telefonen om kvelden, men da sover jeg bare dårligere. Jeg trenger en liten oppdatering før jeg klarer å koble av.»
«I sommer har jeg syklet noen ganger ned til Tjøme for å sitte barnevakt. Det blir fort rundt 24 mil på halvannet døgn og det gjør meg godt.»
«Før hørte jeg alltid på P2, men etter at Trump ble valgt hører jeg bare på podcast og jazz om morgenen.»
«Siden starten av mars har jeg heller hørt på lydbøker i Storytel. Først hørte jeg på Kosakkene av Leo Tolstoj, og den siste uka har jeg hørt på Grensen av Erika Fatland.»
«Jeg sitter i delvis åpent landskap og vi bytter litt på hvem som spiller på anlegget.»
«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»
«Jeg lytter til lydbok før jeg sovner, eller til jeg sovner. Når jeg ikke lenger får med meg sammenhengen slår jeg av og sovner som en stein.»
«Det beste jeg vet er å ligge på sofaen og se på TV-serier sammen med kona.»
«Jeg får sånne raptuser, så for et par måneder siden begynte jeg å male. Da går jeg gjerne all in og handler alt utstyr jeg trenger, men det varer dessverre ikke så lenge.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.