Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«I sommer har jeg syklet noen ganger ned til Tjøme for å sitte barnevakt. Det blir fort rundt 24 mil på halvannet døgn og det gjør meg godt.»
Jeg liker å gå til sengs tidlig med en bok, men ender ofte med å legge meg for sent etter å ha binget enda en serie. Jeg våkner i sjutida og er i gang rundt åtte, i blant senere. Jeg drikker et glass kaldt vann før jeg går til køys, sover alltid med åpent vindu og spiser frokost på senga neste morgen. Jeg sover dårlig om jeg har kranglet eller drukket vin, jeg våkner uthvilt på husfred og vann.
Kjæresten og jeg bytter på å lage frokost, og jeg innrømmer det blankt: Det er deilig å få en kopp kaffe satt på nattbordet om morgenen, sammen med en skål yoghurt med papaya eller bær, en neve knuste linfrø, litt kanel og noen nøtter. Lunsjen er en uregelmessig affære. Sitter jeg i ro og redigerer eller skriver, lager jeg en salat eller noen knekkebrød med makrell i tomat (King Oscars uten sukker er god). Er jeg derimot på farten, glemmer jeg ofte å spise i mange timer.
Til middag vil jeg helst ha fisk og grønnsaker, men siden vi jobber uregelmessige frilanstider begge to, blir det både sent og tilfeldig hva vi spiser til middag. Om jeg lager middag bare til meg selv kan jeg kline til med fiskegrateng toppet med stekt banan, chili og tyttebærsyltetøy og det er jo en liten smaksbombe, det der.
Jeg er i gang med dagene mine rett etter frokost og en typisk arbeidsdag varer kanskje til rundt 18:00 eller lenger. Dagene fordeles på møter rundt i byen med for eksempel forlaget mitt, managementet og andre, oppdrag for ulike arbeidsgivere, egen skriving og podkast-redigering.
Har jeg organisert uka bra, er møter og innspillinger gjort unna tidlig, slik at jeg rekker noen gode timer på kontoret jeg leier hos Kroloftet på Frysja. Jeg kjenner dyp tilfredsstillelse når jeg er i gang med for eksempel skriving og dagen går omkring meg uten at jeg registrerer annet enn det jeg holder på med. Jeg tror det hele dreier seg om å komme over den første terskelen av fristelser, småsult, avledninger og for eksempel en plutselig lyst til å dra på butikken og kjøpe en dings. Når jeg har kjempet imot og virkelig jobber, er jeg glad og rolig. Da trenger jeg ingenting.
Jeg har nettopp utgitt min første bok, «Kvinnen som ble saget i to», på Gloria Forlag og planlegger lesninger på biblioteker og slikt. Også lager jeg tredje sesong av podkastserien «da! Easy listening fra Morgenbladets arkiv» sammen med Håkon Gundersen, coacher folkene bak «Forklart» (den nye podkasten fra Aftenposten), øver til førjulsturné med Ingrid Bjørnov og «Julesanatoriet». Ellers skriver jeg serien «Åtte år i Nordmarka» for Harvest Magazine. Pluss en del andre oppdrag og dingeldangel som gjør dagene morsomme, men koko travle.
Jeg tenker alltid på det jeg driver med. Jeg tenker på det jeg skriver for tiden og har lommene fulle av lapper og veskene fulle av notisbøker. Horisonten er stort sett alltid full av folkene jeg jobber med, tingene jeg skriver på, opptakene jeg skal redigere osv. Likevel opplever jeg det ikke som egentlig stress. Jeg liker å jobbe, liker å lage ting. Så lenge jeg får tid til å sykle langt og gå lange turer og så lenge jeg får nok utendørsliv, har jeg det bra.
Jeg topper fritida når vi sykler inn til ei hytte vi leier i Nordmarka. De fire milene inn gjennom skauen er alt jeg trenger for å kjenne meg fornøyd. Passe sliten, litt kald og sulten når vi kommer fram og deretter, rolig og svært søvnig. I sommer har jeg syklet noen ganger ned til Tjøme for å sitte barnevakt. Det blir fort rundt 24 mil på halvannet døgn og det gjør meg godt. Syklingen og skigåingen om vinteren gir meg en opplevelse av frihet og når jeg nå ikke har fast jobb mer, kan jeg dra avgårde midt på dagen, midt i uka, om jeg har fri. Det passer meg bra.
Jeg holder nær og tett kontakt med min bestevenn Anne gjennom TRETTITRE ÅR hurra! Det vennskapet der er jeg skikkelig stolt av. Jeg har det godt og gøy sammen med kjæresten min Martin og er så glad for og stolt av de voksne barna mine Sara og Isak, og faren deres Stig, som også er en god kamerat. Jeg har ingen stor vennekrets og er ikke omgitt av såkalte vennepar. Vennene er fra midt i tjue- til begynnelsen av åttiåra, og livet mitt blir morsommere sammen med alle.
«Husker noen venner og jeg skulle se hvem som klarte å være våken lengst da vi var yngre. Etter 24 timer begynte jeg å bli skikkelig paranoid, og klarte ikke helt å skille drøm og virkelighet.»
«Eg likar best å skrive og sidan skriving er jobben min så veit eg ikkje alltid kva eg skal ta meg til når eg har fri.»
«Jeg bruker vel nesten like mye tid på politisk arbeid som jeg faktisk bruker på skolearbeid her på skolen. Spesielt i kjedelige skoletimer sitter jeg og skriver leserinnlegg i stedet for oppgavene vi faktisk har fått.»
«Jeg leser stort sett tegneserier på senga. Enten en god tegneserieroman eller blader som Pondus.»
«I helgene sover jeg lenge, spiser lang frokost, trener, drikker kaffe eller øl med en venn og spiser middag med kjæresten min.»
«Jeg er mest produktiv når jeg vet at jeg jobber for noen. Altså, ikke en sjef, men det å skape muligheter for noen jeg er glad i. Det er motivasjon.»
«Jeg sitter i delvis åpent landskap og vi bytter litt på hvem som spiller på anlegget.»
«Når jeg jobber hjemme tar jeg meg selv i å høre på Norgesglasset. Det er koselig.»
«Jeg trives når det er mye å gjøre, gjerne litt hektisk. Nå er vi alle medeiere i selskapet og det gjør helt klart noe med motivasjonen.»
«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»
«Jeg er glad i et hektisk program, men synes likevel det er viktig å ta seg tid til å stoppe ved kaffemaskinen for å diskutere små og store saker.»
«Jeg prøver å være flink til å ikke fylle dagene med møter tett i tett, men legge inn tid til løpende oppgaver og etterarbeid etter møter – og ikke minst til å være til stede for medarbeiderne mine.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
Intervjuer.no
Kjetil Moen