Jeg er i gang med dagene mine rett etter frokost og en typisk arbeidsdag varer kanskje til rundt 18:00 eller lenger. Dagene fordeles på møter rundt i byen med for eksempel forlaget mitt, managementet og andre, oppdrag for ulike arbeidsgivere, egen skriving og podkast-redigering.
Har jeg organisert uka bra, er møter og innspillinger gjort unna tidlig, slik at jeg rekker noen gode timer på kontoret jeg leier hos Kroloftet på Frysja. Jeg kjenner dyp tilfredsstillelse når jeg er i gang med for eksempel skriving og dagen går omkring meg uten at jeg registrerer annet enn det jeg holder på med. Jeg tror det hele dreier seg om å komme over den første terskelen av fristelser, småsult, avledninger og for eksempel en plutselig lyst til å dra på butikken og kjøpe en dings. Når jeg har kjempet imot og virkelig jobber, er jeg glad og rolig. Da trenger jeg ingenting.
Jeg har nettopp utgitt min første bok, «Kvinnen som ble saget i to», på Gloria Forlag og planlegger lesninger på biblioteker og slikt. Også lager jeg tredje sesong av podkastserien «da! Easy listening fra Morgenbladets arkiv» sammen med Håkon Gundersen, coacher folkene bak «Forklart» (den nye podkasten fra Aftenposten), øver til førjulsturné med Ingrid Bjørnov og «Julesanatoriet». Ellers skriver jeg serien «Åtte år i Nordmarka» for Harvest Magazine. Pluss en del andre oppdrag og dingeldangel som gjør dagene morsomme, men koko travle.
Jeg tenker alltid på det jeg driver med. Jeg tenker på det jeg skriver for tiden og har lommene fulle av lapper og veskene fulle av notisbøker. Horisonten er stort sett alltid full av folkene jeg jobber med, tingene jeg skriver på, opptakene jeg skal redigere osv. Likevel opplever jeg det ikke som egentlig stress. Jeg liker å jobbe, liker å lage ting. Så lenge jeg får tid til å sykle langt og gå lange turer og så lenge jeg får nok utendørsliv, har jeg det bra.