Jeg liker å dra på hytta eller sykle en tur i Østmarka. Men jeg liker også å slappe av hjemme. Liker å gjøre ting sammen med min kone og er derav for eksempel oftere på utstilling enn på konsert.
I mange år var jeg veldig mye ute i forbindelse med jobb, blant folk som hadde drukket. Det kan være derfor jeg nå vegrer meg for å gå ut på konserter eller på byen. Jeg liker bedre å sitte ned og prate med folk eller å være på fest eller besøk med venner, nære eller mer perifere. Men «ute» som i ute på byen, er jeg nesten aldri. Jeg møter ikke engang på slippfest til artister jeg produserer og det er ELENDIG stil og det vet jeg.
I helga vasker jeg klær og gjør husarbeid, løser kryssordet i Klassekampen, sykler en tur i marka eller går en tur på ski, bruker lang tid på middag, besøker noen, drikker kaffe i sola på trappa, maser på ungene, prøver å redusere bunken med uleste aviser, ser skirenn og/eller Liverpool-kamp på TV. Typisk norsk middelklasse-helg.
Jeg kjenner fantastisk mange bra folk fra svært forskjellige epoker i livet, deriblant forhenværende og nåværende kolleger og har i tillegg noen ganske få nære venner. Med enkelte av dem gjennomføres til dels merkverdig oppkonstruerte årvisse tradisjoner som t.d. fyr-camping, utkledning, skremming, buffet og/eller volleyball.
Jeg er med i et mannskor og det er utrolig fint og tar ganske mye tid og fokus, just som en hobby skal, kan og bør. Dessuten er jeg veldig glad i å sykle på grusveier i skogen til jeg blir litt sliten. Å holde på med musikk i studio er ikke en hobby. Det er jobb. Jeg liker jobben min, men det er ikke en hobby. Mange går i surr.