Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«Jeg er ganske hjemmekjær, når alt kommer til alt, men de dagene der humøret bare er helt på bunn har jeg funnet ut at jeg bare må komme meg ut. Helst i skauen. Det funker alltid.»
Jeg prøver å få minst seks timer til natta. Det tar alltid litt tid før jeg sovner så jeg prøver å ikke legge meg noe senere enn tolv. Klarer jeg det sovner jeg som regel i 01-tida, og da er jeg som regel oppe litt før åtte. Men i helger har dette begynt å skli ut igjen, jeg trenger å bli strengere med meg sjøl.
Jeg leser som regel litt på senga og så lytter jeg til podcast. Det er vrient for meg å ha det stille når jeg skal sove. Det går noen ganger, men ofte strever jeg med å slappe av og da hjelper det å ha noe på øret. En samtale som engasjerer, eller noe i den duren. Jeg skjønner at dette er noe jeg må jobbe med, men det funker i alle fall for øyeblikket.
Søvn er utrolig viktig, og jeg havner fort i ubalanse hvis jeg får for lite av det. Jeg blir angstfull, ekstra stressa, kvalm og på generelt dårlig humør. Det har tatt meg mange år å skjønne hvor viktig det er med søvn. Jeg tok veldig lett på det før.
Jeg er et matvrak. De siste fire åra har jeg prøvd å bli sunnere. Jeg spiser mindre karbohydrater, mindre sukker og mindre metta fett. Så en typisk frokost for meg inneholder som regel to knekkebrød med kalkunskinke, paprika og agurk, Omega 3-piller, vann, en fettfri yoghurt, noen blåbær og nøtter. Jeg og samboeren spiser fisk en gang i uka, vi lager en del supper, vi woker og har bytta ut fredagstacoen med tacosalat. Det blir en vane selv om jeg av og til savner tacoskjellene.
Når jeg og samboeren skal skeie ut drar vi av og til på Mother India i Kristiansand. Maten der er bare helt på styr! Liker man indisk mat – og hvem gjør ikke det? – så er Mother India the place to be! Alt jeg har prøvd der er godt, men mango murgh’en deres er helt fantastisk (kylling i en veldig aromatisk mangosaus). Jeg blir sulten bare av å tenke på den! Nan-brødene deres er også så gode at jeg nesten blir irritert. Skal jeg lage mat sjøl så er jeg veldig glad i italiensk; lasagne eller bolognese. Og det skal mye til å slå en bra burger. Just saying.
Jeg er forfatter, men jeg kan ikke leve av det, så de dagene jeg har «fri» og kan skrive så prøver jeg å begynne så tidlig som mulig. Jeg liker å komme meg opp før åtte og jobbe i minst tre-fire timer. Det beste er om jeg klarer å komme meg opp seks eller sju.
Setter man seg for å skrive klokka seks om morran har man sendt et signal til seg sjøl, og resten av verden for den saks skyld, om at man tar det man driver med seriøst. Det er tungt å skrive ny tekst og jeg er som regel helt skutt i hodet etter to timer. Jeg elsker å redigere og kan godt sitte med det en hel dag, men å faktisk skrive noe nytt, noe som ikke har vært der før, det er tungt arbeid. Mest fordi jeg er så kritisk. Jeg fomler meg frem og er alltid i tvil og det tar på. Noen få ganger er det direkte gøy, men som regel er det veldig tungt. Og da mener jeg ikke «tungt» som å jobbe i kullgruve, man sitter jo tross alt bare der, men det er noe som krever veldig mye konsentrasjon og man kan tenke på å skrive så mye man vil, men ingenting skjer før man faktisk setter seg ned ved det tastaturet.
De beste skrivedagene får jeg når jeg legger bort mobil og ikke sjekker Facebook eller Instagram. Jeg må også være «inni» stoffet. Hvis jeg tar lange pauser, ikke sjekker innom manuset hver dag osv. får jeg en distanse til det jeg jobber med som ikke er bra. Hvis jeg vet at jeg ikke får tid til å skrive en dag så leser jeg i alle fall i manuset, slik at jeg får følelsen av å være «i det». Det høres kanskje litt abstrakt ut, men det er farlig å få distanse til det man driver med. Man må tro på det. Tro at det er viktig. Føles det viktig for deg som forfatter vil det nok føles viktig for noen andre også. Får man distanse til det man skriver på kan tvilen komme inn ganske raskt. Man tenker at «ingen andre enn meg har interesse av dette», «jeg bør bare begynne på nytt», «dette suger». Alle disse tankene er giftige, men hvis man i det minste åpner tekstdokumentet daglig og leser gjennom de siste fem-seks sidene man har skrevet vil man holde det hele i gang. Kanskje man ser en setning man vil endre på, eller noen ord man kan stryke, men man føler at man holder på med noe. Det er viktig å være kritisk, men er man for kritisk får man ikke gjort noe som helst.
Jeg er også student og i mai er det eksamen. Jeg tenker alltid på skrivinga. Det jeg skriver på og ting jeg har lyst til å skrive på. Jeg klarer å koble av fra andre jobber og fra studier, men jeg har aldri klart å koble av fra skrivinga.
Hvis jeg har det bra med meg sjøl og ikke er rastløs, stressa, full av angst eller bare nedfor, så slapper jeg mer enn gjerne av hjemme. Jeg er ganske hjemmekjær, når alt kommer til alt, men de dagene der humøret bare er helt på bunn har jeg funnet ut at jeg bare må komme meg ut. Helst i skauen. Det funker alltid. Jeg blir på bedre humør med en gang. En annen viktig ting er at jeg har funnet ut at man ikke trenger å reise langt for å få forandring eller oppleve noe nytt.
Jeg elsker å se film. Så hvis jeg har fri må jeg alltid se et par filmer, men jeg må ut også. Da blir det ofte gåturer rundt om i Grimstad. I det siste har jeg tatt noen «toppturer» med familien og det er noe man raskt blir ganske hekta på merker jeg. Så jeg tror det blir en ny tur igjen ganske snart.
I helga drar jeg og samboeren ut for å handle. Vi prøver å handle bare én dag i uka, og lørdag er handledag. På kvelden er det stort sett middag og en film. På søndager besøker vi familie eller tar oss en gåtur før middag. Det handler stort sett om å koble av. Jeg elsker som sagt film, og ser relativt mye. Benker meg ofte med kommentarspor og making of-dokumentarer. Jeg leser om film og lager filmpodcast med broren min, Knut. Den heter Matinee Podcast. Jeg håper også å kunne begynne å tegne igjen. Jeg slapper veldig av når jeg tegner og det er noe av det jeg savner mest å drive med.
«Pengesnakk er den hobbyen min som tar desidert mest tid om dagen, men også den som gir mest tilbake. Jeg digger å vise den positive siden av det å spare penger.»
«Lørdagene og søndagene mine gjør jeg alt for å beskytte.»
«Jeg vet egentlig ikke hva det vil si å være ‘produktiv’ på jobb når man sitter på Stortinget. Når jeg reiser rundt og besøker skoler og barnehager, så presterer jeg lite, men det er ofte veldig nyttig.»
«Jeg opplever at jeg har en viktig og svært meningsfull jobb og at veldig mange er avhengig av at jeg lykkes og gjør en god jobb. Det engasjementet er vanskelig å legge fra seg.»
«Jeg er en følsom person som lett tar inn inntrykk og andres sinnsstemninger, så trenger mer tid alene for å hente meg inn enn tidligere.»
«Det går mest i jobb, og jeg møter egentlig aldri venner.»
«Jeg hører helst på artister som First Aid Kit, Léon eller Maggie Rogers når jeg må konsentrere meg.»
«Siden starten av mars har jeg heller hørt på lydbøker i Storytel. Først hørte jeg på Kosakkene av Leo Tolstoj, og den siste uka har jeg hørt på Grensen av Erika Fatland.»
«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»
«Jeg lytter til lydbok før jeg sovner, eller til jeg sovner. Når jeg ikke lenger får med meg sammenhengen slår jeg av og sovner som en stein.»
«De må tåle å bli refset litt, det er godt ment for at de skal bli dyktige modeller.»
«Jeg tror faktisk jeg kunne gitt bort alle feriedager hvis jeg bare fikk beholde helgefrokostene med familien.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.