Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«Jeg er ganske hjemmekjær, når alt kommer til alt, men de dagene der humøret bare er helt på bunn har jeg funnet ut at jeg bare må komme meg ut. Helst i skauen. Det funker alltid.»
Jeg prøver å få minst seks timer til natta. Det tar alltid litt tid før jeg sovner så jeg prøver å ikke legge meg noe senere enn tolv. Klarer jeg det sovner jeg som regel i 01-tida, og da er jeg som regel oppe litt før åtte. Men i helger har dette begynt å skli ut igjen, jeg trenger å bli strengere med meg sjøl.
Jeg leser som regel litt på senga og så lytter jeg til podcast. Det er vrient for meg å ha det stille når jeg skal sove. Det går noen ganger, men ofte strever jeg med å slappe av og da hjelper det å ha noe på øret. En samtale som engasjerer, eller noe i den duren. Jeg skjønner at dette er noe jeg må jobbe med, men det funker i alle fall for øyeblikket.
Søvn er utrolig viktig, og jeg havner fort i ubalanse hvis jeg får for lite av det. Jeg blir angstfull, ekstra stressa, kvalm og på generelt dårlig humør. Det har tatt meg mange år å skjønne hvor viktig det er med søvn. Jeg tok veldig lett på det før.
Jeg er et matvrak. De siste fire åra har jeg prøvd å bli sunnere. Jeg spiser mindre karbohydrater, mindre sukker og mindre metta fett. Så en typisk frokost for meg inneholder som regel to knekkebrød med kalkunskinke, paprika og agurk, Omega 3-piller, vann, en fettfri yoghurt, noen blåbær og nøtter. Jeg og samboeren spiser fisk en gang i uka, vi lager en del supper, vi woker og har bytta ut fredagstacoen med tacosalat. Det blir en vane selv om jeg av og til savner tacoskjellene.
Når jeg og samboeren skal skeie ut drar vi av og til på Mother India i Kristiansand. Maten der er bare helt på styr! Liker man indisk mat – og hvem gjør ikke det? – så er Mother India the place to be! Alt jeg har prøvd der er godt, men mango murgh’en deres er helt fantastisk (kylling i en veldig aromatisk mangosaus). Jeg blir sulten bare av å tenke på den! Nan-brødene deres er også så gode at jeg nesten blir irritert. Skal jeg lage mat sjøl så er jeg veldig glad i italiensk; lasagne eller bolognese. Og det skal mye til å slå en bra burger. Just saying.
Jeg er forfatter, men jeg kan ikke leve av det, så de dagene jeg har «fri» og kan skrive så prøver jeg å begynne så tidlig som mulig. Jeg liker å komme meg opp før åtte og jobbe i minst tre-fire timer. Det beste er om jeg klarer å komme meg opp seks eller sju.
Setter man seg for å skrive klokka seks om morran har man sendt et signal til seg sjøl, og resten av verden for den saks skyld, om at man tar det man driver med seriøst. Det er tungt å skrive ny tekst og jeg er som regel helt skutt i hodet etter to timer. Jeg elsker å redigere og kan godt sitte med det en hel dag, men å faktisk skrive noe nytt, noe som ikke har vært der før, det er tungt arbeid. Mest fordi jeg er så kritisk. Jeg fomler meg frem og er alltid i tvil og det tar på. Noen få ganger er det direkte gøy, men som regel er det veldig tungt. Og da mener jeg ikke «tungt» som å jobbe i kullgruve, man sitter jo tross alt bare der, men det er noe som krever veldig mye konsentrasjon og man kan tenke på å skrive så mye man vil, men ingenting skjer før man faktisk setter seg ned ved det tastaturet.
De beste skrivedagene får jeg når jeg legger bort mobil og ikke sjekker Facebook eller Instagram. Jeg må også være «inni» stoffet. Hvis jeg tar lange pauser, ikke sjekker innom manuset hver dag osv. får jeg en distanse til det jeg jobber med som ikke er bra. Hvis jeg vet at jeg ikke får tid til å skrive en dag så leser jeg i alle fall i manuset, slik at jeg får følelsen av å være «i det». Det høres kanskje litt abstrakt ut, men det er farlig å få distanse til det man driver med. Man må tro på det. Tro at det er viktig. Føles det viktig for deg som forfatter vil det nok føles viktig for noen andre også. Får man distanse til det man skriver på kan tvilen komme inn ganske raskt. Man tenker at «ingen andre enn meg har interesse av dette», «jeg bør bare begynne på nytt», «dette suger». Alle disse tankene er giftige, men hvis man i det minste åpner tekstdokumentet daglig og leser gjennom de siste fem-seks sidene man har skrevet vil man holde det hele i gang. Kanskje man ser en setning man vil endre på, eller noen ord man kan stryke, men man føler at man holder på med noe. Det er viktig å være kritisk, men er man for kritisk får man ikke gjort noe som helst.
Jeg er også student og i mai er det eksamen. Jeg tenker alltid på skrivinga. Det jeg skriver på og ting jeg har lyst til å skrive på. Jeg klarer å koble av fra andre jobber og fra studier, men jeg har aldri klart å koble av fra skrivinga.
Hvis jeg har det bra med meg sjøl og ikke er rastløs, stressa, full av angst eller bare nedfor, så slapper jeg mer enn gjerne av hjemme. Jeg er ganske hjemmekjær, når alt kommer til alt, men de dagene der humøret bare er helt på bunn har jeg funnet ut at jeg bare må komme meg ut. Helst i skauen. Det funker alltid. Jeg blir på bedre humør med en gang. En annen viktig ting er at jeg har funnet ut at man ikke trenger å reise langt for å få forandring eller oppleve noe nytt.
Jeg elsker å se film. Så hvis jeg har fri må jeg alltid se et par filmer, men jeg må ut også. Da blir det ofte gåturer rundt om i Grimstad. I det siste har jeg tatt noen «toppturer» med familien og det er noe man raskt blir ganske hekta på merker jeg. Så jeg tror det blir en ny tur igjen ganske snart.
I helga drar jeg og samboeren ut for å handle. Vi prøver å handle bare én dag i uka, og lørdag er handledag. På kvelden er det stort sett middag og en film. På søndager besøker vi familie eller tar oss en gåtur før middag. Det handler stort sett om å koble av. Jeg elsker som sagt film, og ser relativt mye. Benker meg ofte med kommentarspor og making of-dokumentarer. Jeg leser om film og lager filmpodcast med broren min, Knut. Den heter Matinee Podcast. Jeg håper også å kunne begynne å tegne igjen. Jeg slapper veldig av når jeg tegner og det er noe av det jeg savner mest å drive med.
«På fritida har jeg hentet fram sexlivsdödaren Football Manager fra kofferten. Da fyker søndagene fort forbi, det kan jeg fortelle.»
«Ettersom periodene som korrespondent er på fire år vil jeg bruke tiden mest mulig effektivt, for å gjøre en best mulig jobb for NRK som gav meg muligheten til å rapportere herfra.»
«Hvis jeg er litt bakpå får jeg noia. Og da blir jeg max produktiv.»
«Jeg jobber hardt for å forebygge digitale overgrep. Det tar mye av min energi, i tillegg til at studier og jobb tar mye av dagen. Jeg er ofte sliten, men det er verdt det!»
«Setter alltid mobilen i flymodus mens jeg skriver. Ellers krydrer jeg med siggepauser, lett svømming og kaffedates.»
«Eg slit med omgrepet “fri”. Fri frå kva? Eg ser ikkje på arbeid som noko negativt ein må ta fri frå.»
«Før kløna jeg mye med podkast; lasta ned fra de ulike pod’enes hjemmesider og sleit ofte med å få spilt av eller finne igjen nedlasta episoder.»
«Jeg sitter i delvis åpent landskap og vi bytter litt på hvem som spiller på anlegget.»
«Som kommunikasjonssjef i en fotballklubb er det ofte lange dager, og jeg er stort sett alltid på jobb.»
«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»
«Middag er ofte på barnas premisser. Før brukte vi timesvis på matlaging hver kveld, men nå bruker vi den tiden sammen med barna og spiser mat som de liker.»
«Jeg er med i Kvinnegruppa Ottar. Et motto kan være: Har du en kampsak som gjør deg forbanna, så trenger du ikke å kjede deg mer!»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.