Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
Finn ut når andre legger seg, står opp, hva de spiser, hvordan de jobber og hva de gjør på fritiden sin. Det er overraskende interessant, faktisk.
«Noen blir inspirert hele tiden, våkner klokka 02 om natta med en idé de bare MÅ få ned på papiret. Jeg er ikke sånn. Jeg må tvinge meg selv.»
Jeg er litt opphengt i tanken på å få åtte timer søvn, så i hverdagen legger jeg meg i 23-tiden og står opp 07. Utfordringen er jo at ofte når man endelig får lagt seg og roet ned etter dagens gjøremål, så kommer man på en million ting man vil skravle om, så jeg ender vel ofte opp med å ikke sovne før rundt midnatt uansett. I helgene er det annerledes, da legger jeg meg gjerne i 01-02-tiden og sover til 09-10. Etter å ha vært gjennom våkenetter med barn i flere år kjennes det fantastisk ut å «ta helga tilbake» og faktisk kunne sove lenge igjen. Jeg har begynt med en rutine i helgene, som virkelig har vært et slags ‘life hack’ for meg: Smøre klar nistepakker fredag og lørdag kveld til barna. Når de da våkner på morgenen, kan de spise og se på barne-TV uten at de trenger å vekke oss! Hurra for helg og rolige morgener.
Jeg er blitt ganske fleksibel på hvor jeg kan sove og hvordan det skal være rundt meg for at jeg skal kunne sovne. Før hadde jeg flere rutiner og krav til dette. Etter å ha vært i India med folkehøgskolen jeg jobber på, hvor vi sov på 2 cm tykke madrasser med en «pute» som bestod av pinner med litt bomull rundt og jeg likevel sov sjukt godt, så har jeg blitt avvent med at alt må være så veldig på stell og komfortabelt for å kunne sove godt. Noen rutiner har jeg likevel, jeg må alltid ha en vannflaske, leppepomade og halspastiller på nattbordet. Hvis ikke får jeg litt noia. Dessuten har jeg en litt rar rutine, det er kanskje en slags «tvangstanke» som har fulgt meg i ca 12 år. Det er at jeg må være den første til å si «god natt». Og da skal helst den eller de jeg sier god natt til svare kun «god natt» tilbake.
Jeg har heldigvis et ganske avslappet forhold til mat. Frokost er det ikke alltid jeg rekker eller orker å spise. Det er litt deilig å ha blitt voksen og faktisk kunne bestemme selv når eller hva man vil spise. På morgenen drikker jeg ofte en energidrikk før jeg drar på trening. Også spiser jeg heller en stor frokost/lunsj etterpå. Da vil jeg gjerne ha noe som metter godt, og gjerne noe med proteiner.
Jeg er kjempedårlig på å spise nok fisk. Det er ikke noe som frister for meg, med mindre det er i sushi-form. Dette er også et nyttårsforsett hver nyttårsaften, å begynne å spise fisk to ganger i uka. Det har vi aldri klart å få til. Med en gang uka har bikka onsdag, begynner jeg å glede meg til «Fredagspizzaen» med tilhørende rødvin. Den har jeg laget hver fredag i åtte år, på svigermors oppskrift.
Jeg er generelt glad i å smake ny mat, gjerne fra andre land og kan si jeg er nysgjerrig på det meste. Sånn sett er det temmelig ideelt for meg å bo på Holmlia. Når det er opplegg i barnehagen eller skolen til barna for eksempel, og alle skal ha med seg en matrett hver – så er det jo et langt koldtbord bestående av mat fra alle verdens land som blir servert. I dag skulle jeg hente sønnen min hos en kamerat, da ble jeg invitert inn på fredagssnacks fra Sri Lanka, det var helt nydelig.
Om jeg får lyst på en sjokolade på en tirsdag, så unner jeg meg det. Jeg vet at jeg beveger meg nok til å kunne spise det jeg vil. Tror jeg har funnet den balansen mellom kosthold, trening og energi. Skulle ønske Helena på 16 år hadde den.
Jeg jobber fast tre dager i uka. To dager jobber jeg ved Musikkfolkehøgskolen Viken. Da har jeg en 65 %-stilling på to dager. I den stillingen ligger det også en del reising, så det er ikke så hektisk som det høres ut som. Der jobber jeg som rytmisk sangpedagog. Det er kanskje lange dager, men jeg liker jobben så godt at jeg som regel har veldig mye energi etter endt arbeidsdag. Den ene dagen jobber jeg på musikklinja ved Edvard Munch videregående skole, også som sangpedagog. De dagene jeg ikke har «fast jobb» forsøker jeg å skrive tekster, øve, trene. De siste månedene har jeg jobbet med å ferdigstille mitt debutalbum, så mesteparten av min tid har gått til å skrive ferdig tekster, være i studio, hatt møter med label, promo og bookingbyrå. Siden jeg har to barn, må jeg være ganske strukturert for å få utnyttet tiden godt nok. Tiden mellom 16 og 20 er jo forbeholdt barna.
Jeg trenger faktisk en viss mengde med press på meg for å være den mest produktive utgaven av meg selv. Som sanger/låtskriver er vi jo forskjellige. Noen blir bare inspirert hele tiden, våkner klokka 02 om natta med en idé de bare MÅ få ned på papiret. Jeg er ikke sånn. Jeg må tvinge meg selv. Litt sånn «ok, nå får du ikke gjøre noe de neste to timene, ikke ha på internett, ikke ha på mobil, bare skrive». Det fungerer fint for meg. I tillegg hender det at jeg gir meg selv et press jeg ikke hadde trengt å ha. For eksempel har jeg flere ganger ringt til bassisten min og sagt «du, jeg har to skisser klar, kunne vi sett på de i overimorgen?», også er sannheten den at jeg ikke har noe som helst klart. Da må jeg bare være strukturert nok til å ha to skisser klar på to dager. Haha. Det høres kanskje rart ut, men det fungerer absolutt best for meg. Og da koser jeg meg også. Med det lille presset.
Nå om dagen er det veldig spennende med jobb, fordi jeg endelig skal gi ut min egen musikk. De siste ukene har jeg våknet opp med høy puls og tusen sommerfugler i kroppen, fordi det nærmer seg. Som sangpedagog er det veldig lett å heie på elevene sine, men ikke alltid like lett å heie på seg selv. Nå heier jeg på meg selv også!
Jeg har et enormt sosialt behov og samler energi ved å være sammen med folk jeg liker. Det har faktisk vært perioder der jeg har vært ganske sliten, hvor mannen min (som heldigvis kjenner meg godt) kan finne på å si «jammen, hvis du er så sliten, så må du dra ut i kveld og drikke vin og skravle med venner». I starten, etter at vi hadde flyttet fra Torshov til Holmlia, måtte jeg for eksempel ofte ta toget inn til byen for å sette meg på en kafé for å jobbe, bare for å høre trikken og lyden av folk og sentrum. Det liker jeg fortsatt, men jeg setter også mer og mer pris på å komme hjem til stillhet og skogen.
Om jeg har en fridag pleier jeg å presse inn masse sosialt, kafébesøk, trening og så enda mer sosialt med venner. I helgene liker jeg gjerne late dager hjemme i huset. Jeg har alltid ønsket å bli et sånt friluftsmenneske som eier en primus, tar på ullundertøy, pakker sekken og ordner turmat. Jeg synes sånne folk virker så friske og ålreite. Men jeg har aldri blitt sånn, dessverre. Må vel innrømme at jeg gjerne kan gå i joggebuksa fra morgen til kveld i helgene, mens jeg sysler med ting som må bli gjort i huset. Sånne helger liker jeg.
Når jeg er med vennene mine så går det for det meste i skravl. Jeg har mange venner som er sånn at vi kan snakke om de mest alvorlige temaer i ett sekund for så å ha latterkrampe i neste. Jeg har aldri helt skjønt greia med venner som samles for å sette på en film. Da kaster man liksom bort to timer som kunne vært brukt på latter og prat? Her vet jeg mange er uenige, men som en ekstrovert sjel kan jeg bare ikke forstå det.
«Setter alltid mobilen i flymodus mens jeg skriver. Ellers krydrer jeg med siggepauser, lett svømming og kaffedates.»
«Når jobben er å utvikle TV-programmer er det jo også sånn at man er skrudd på hele døgnet. Alt inspirerer og den minste ting kan skape en idé.»
«Jeg gjorde hobbyen min om til jobb da jeg sluttet i Google for å jobbe med å få flere nordmenn til å få øynene opp for vegetarmat.»
«På kvelden pleier jeg ofte å drikke en kopp koffeinfri te, og slik roe meg ned. Ellers leser jeg tunge fagtekster på engelsk, da blir jeg nesten alltid stuptrøtt.»
«Selv etter å ha levd som musiker i tolv år, synes jeg det er vanskelig å kalle det for en jobb.»
«En evig ambisjon er å stadig gjøre en bedre jobb, og jeg er komfortabel med å være litt misfornøyd med egen innsats.»
«På jobb er det fint med musikk som er sånn passe up-tempo og som jeg blir litt glad og får energi av.»
«På jobb må jeg snakke med folk hele tiden, så der er det ikke så mye anledning til lytting.»
«Som kommunikasjonssjef i en fotballklubb er det ofte lange dager, og jeg er stort sett alltid på jobb.»
«Jeg driver med såkalt banehopping, hvor man prøver å få sett kamper på så mange baner som mulig. I 2018 så jeg totalt 106 fotballkamper.»
«Middag er ofte på barnas premisser. Før brukte vi timesvis på matlaging hver kveld, men nå bruker vi den tiden sammen med barna og spiser mat som de liker.»
«Jeg prøver å være flink til å ikke fylle dagene med møter tett i tett, men legge inn tid til løpende oppgaver og etterarbeid etter møter – og ikke minst til å være til stede for medarbeiderne mine.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
Intervjuer.no
Kjetil Moen