Jeg jobber fast tre dager i uka. To dager jobber jeg ved Musikkfolkehøgskolen Viken. Da har jeg en 65 %-stilling på to dager. I den stillingen ligger det også en del reising, så det er ikke så hektisk som det høres ut som. Der jobber jeg som rytmisk sangpedagog. Det er kanskje lange dager, men jeg liker jobben så godt at jeg som regel har veldig mye energi etter endt arbeidsdag. Den ene dagen jobber jeg på musikklinja ved Edvard Munch videregående skole, også som sangpedagog. De dagene jeg ikke har «fast jobb» forsøker jeg å skrive tekster, øve, trene. De siste månedene har jeg jobbet med å ferdigstille mitt debutalbum, så mesteparten av min tid har gått til å skrive ferdig tekster, være i studio, hatt møter med label, promo og bookingbyrå. Siden jeg har to barn, må jeg være ganske strukturert for å få utnyttet tiden godt nok. Tiden mellom 16 og 20 er jo forbeholdt barna.
Jeg trenger faktisk en viss mengde med press på meg for å være den mest produktive utgaven av meg selv. Som sanger/låtskriver er vi jo forskjellige. Noen blir bare inspirert hele tiden, våkner klokka 02 om natta med en idé de bare MÅ få ned på papiret. Jeg er ikke sånn. Jeg må tvinge meg selv. Litt sånn «ok, nå får du ikke gjøre noe de neste to timene, ikke ha på internett, ikke ha på mobil, bare skrive». Det fungerer fint for meg. I tillegg hender det at jeg gir meg selv et press jeg ikke hadde trengt å ha. For eksempel har jeg flere ganger ringt til bassisten min og sagt «du, jeg har to skisser klar, kunne vi sett på de i overimorgen?», også er sannheten den at jeg ikke har noe som helst klart. Da må jeg bare være strukturert nok til å ha to skisser klar på to dager. Haha. Det høres kanskje rart ut, men det fungerer absolutt best for meg. Og da koser jeg meg også. Med det lille presset.
Nå om dagen er det veldig spennende med jobb, fordi jeg endelig skal gi ut min egen musikk. De siste ukene har jeg våknet opp med høy puls og tusen sommerfugler i kroppen, fordi det nærmer seg. Som sangpedagog er det veldig lett å heie på elevene sine, men ikke alltid like lett å heie på seg selv. Nå heier jeg på meg selv også!