Jeg liker å legge meg tidlig og er ganske god på det. Kan fint legge meg 22.00, men ender jo fort opp med å faffe på telefonen en times tid (skal erstatte telefon med listen over bøker jeg skulle ha lest snart). Jeg står opp rundt kl. 06.30 når jeg hører fra rommet ved siden av «FÆÆÆÆRDI Å SOOOVA». Det er datteren min. Nådeløst tidlig på’an.
Jeg har som regel ikke noe problem med å sovne, men for øyeblikket har vi ingen gardin på soverommet så det føles som om jeg både sovner og våkner i flombelysning. Det beste jeg vet er å kunne drikke kaffe på sengen når jeg våkner, og det gjør jeg så ofte som mulig. Hvis det i tillegg er en sjokoladebit tilgjengelig, da er lykken komplett.
Jeg har funnet ut at 8 timer er optimalt med søvn, men det blir sjelden så mye (tross at jeg legger meg tidlig). Derfor kan jeg ikke sette meg ned på ettermiddagen, for da sovner jeg. Må holde det gående frem til the golden hour: 22.00. Jeg klarer meg ganske bra på lite søvn, men tror kanskje jeg snakker i overkant mye om det på hjemmebane hvis jeg sover for lite. «I natt har jeg faktisk bare sovet 5 timer, tenk det, 5 timer. Altfor lite!»