Legger meg 02.00-ish. Da må jeg slå av Playstation. Det klarer jeg 8 av 10 ganger. Står opp 09.00-ish. Målet er syv timer søvn. «Ish», fordi jeg er frilans og styrer dagen min litt selv. Derfor liker jeg ikke møter 09.00, men det hender typ én gang i uka. Om det er helg, og la oss si at jeg har et LAN, eller det er UFC på, eller jeg er ute, kan det fort bli 04.00 og senere.
Jeg sier ofte til meg selv at «jeg skal bare se på noe». Så jeg gjør alltid det før jeg sovner. Youtube, Netflix, HBO, NRK TV, Twitch, etc. For å våkne har jeg en fin rutine der jeg våkner opp til en alarm. Det er et triks jeg lærte i militæret. Du tar mobilen din, går inn på «klokke» og setter det opp på «alarm». Det er magisk. Du føler at du står opp i en krigssone. Og er ikke livet bare en lang krig mot A-mennesker som prøver å ødelegge livet ditt på grunn av sin egen utålmodighet?
Som regel får jeg ikke nok søvn (les: poser under øynene). Det store spørsmålet er, hvordan blir jeg om jeg faktisk får nok søvn? Vel, jeg prøver å knekke den koden om dagen. Jeg fikk sovepiller av en venninne her om dagen, for jeg tenkte at A- og B-menneske-greia bare er tullete. Alt er rytme. Hun sa «ta tre», for hun veier bare 59kg og tar tre. Så jeg på 90 kilo burde klare det. Jeg tok sovepillene rundt 23.00, og det er crazy tidlig for meg. Jeg tenkte “jeg har ikke noen møter før 12.30 imorgen, goodtimes. La oss sove ut”. Jeg endte opp med å sove i 13 TIMER uavbrutt, og forsinka meg 15 minutter til dette møtet. Jeg følte meg rar av å ha sovet så lenge, men jeg var uthvilt, tror jeg. Faktisk så uthvilt at jeg sovna 03.30 den dagen, og havna tilbake på null igjen. Dagen var ganske lik, og jeg drakk like mye kaffe.