Når barna er levert i barnehage og skole, går jeg til kontoret. Gåturen tar 20 minutter og da hører jeg på Nyhetsmorgen på P2. Jeg er på kontoret litt over 09:00 og går hjem rundt klokka 16:00.
For tiden jobber jeg med et prosjekt om samfunn hvor kvinner har flyttet vekk og det blir mange enslige menn tilbake. Jeg har allerede et stort materiale, og nå prøver jeg å sy alt sammen og lage tekster. Prøve å forstå om jeg er ferdig, eller om jeg skal reise videre. Samtidig researcher jeg nye ideer, søker stipender, gjør oppdrag og river meg i håret.
Arbeidsdagen blir litt kort med barn, men jeg prøver å ta igjen det tapte på kveldstid. Når jeg er ute og fotograferer kan den vare fra tidlig morgen til sent på kveld. Jeg liker at det veksler mellom stabile kontordager og uforutsigbare dager i felt. Jeg reiser mye og da er plutselig kontoret en kafé i en liten by på Færøyene eller en strandbar i Tel Aviv. Men da går mesteparten av dagen med til fotografering uansett.
Jeg er mest produktiv når jeg er ute på et spennende oppdrag eller fotograferer til eget prosjekt. Når jeg jobber med historier jeg bryr meg om blir jeg veldig oppslukt, og alt kan skje. Dessuten jobber jeg ekstremt godt under press. Som frilanser har man så mange deadlines hele tiden, og jeg er etterhvert blitt meget dreven på å få ting i land, i siste sekund.
Den konstruktive og kreative delen av å være fotograf følger deg på en måte hele tiden. Jeg liker at jeg ikke har en jobb hvor jeg bare logger av klokka fire. Men jeg prøver å ta en pause fra problematiske jobbrelaterte ting når jeg er sammen med barna på ettermiddagen og i helger. Det fungerer sånn passe. Men samtidig har man ikke noe valg, for barna krever hele deg. Det er egentlig veldig fint. Før kunne jeg jobbe til alle døgnets tider.
Jeg sjekker alltid mail før jeg legger meg, men hvis det ikke haster får det vente til neste dag.