«Jeg har nesten ingen venner! Skjønner faktisk ikke hvor de ble av. Det siste jeg husker er at jeg fikk tre barn, så fylte jeg 30 og hadde nesten ingen å invitere.»

Petter Wallace
«Lørdagene og søndagene mine gjør jeg alt for å beskytte.»
Fra 24. mai 2019 sluttet vi å publisere nye intervjuer på denne siden. Takk for følget!
«Jeg har nesten ingen venner! Skjønner faktisk ikke hvor de ble av. Det siste jeg husker er at jeg fikk tre barn, så fylte jeg 30 og hadde nesten ingen å invitere.»
Jeg legger meg kl. 23 og står opp 07. Begge deler er litt for tidlig for min smak, men sånn har det blitt. Jeg leser og snuser i et kvarter, så legger jeg meg og tenker på en idé jeg har til en film, serie, bok eller generell løsning på verdensproblemer. Viktig at det ikke er noe jeg faktisk jobber med eller på noen måte minner om hverdagen. Og så bør det være innviklet – ideer som innebærer tidsreise funker best. Så sovner jeg på fem minutter. Oppvåkning er verre, det gjør nesten alltid vondt. Heldigvis er jeg veldig glad i morgenstund med kaffe og radio, så jeg kommer fort over sjokket.
Frokosten er en kjapp brødskive og en kopp kaffe, bortsett fra i helga, da er det fleskepannekaker på lørdag og nybakte rundstykker på søndag. Lunsj avhenger veldig av arbeidsdagen, det er alt fra to knekkebrød til tre-retters på Hitchhiker. Middag er noe digg laget fra bunnen, servert i fem-sekstiden. Barna spiser heldigvis alt (usikker på om det er arv eller miljø), så det er digg å ikke ha noen begrensninger der. Rosinen i pølsa er forøvrig kveldsmat (men kveldsmaten er ikke pølse med rosin): vi baker brød hver kveld til matpakker dagen etter, så da er det nybakt brød med gulost til kvelds – min livrett.
Spesialiteten i familien er sloppy joe, en grisete kjøttskvais servert i burgerbrød med cheddar. Lager også ofte komle på torsdager, servert med vossakorv og kålrotstappe. Ellers er faren min amerikansk, så kalkunmiddagen på thanksgiving har blitt like viktig som julemiddagen. Favorittrestauranten er Smalhans, spiser alltid på Munchies når jeg er ute og ellers har jeg nylig oppdaget en overraskende forkjærlighet for Mucho Mas.
Arbeidsdagen starter kl. 9 og slutter kl. 16, altså når barna er i barnehage og skole. En god arbeidsdag må starte produktivt; hvis den første timen blir bra, er det ikke så farlig med resten. Det verste jeg vet er å føle at jeg henger etter i dagen, at det nærmer seg tid for å hente barna og så har jeg ikke gjort nok.
Jeg har nylig blitt masterstudent på Filmskolen, det har snudd opp ned på livet. På den ene siden digg å få masse input, bli fortalt hva jeg skal gjøre hver dag, faste oppmøtetider og rammer for dagene. Men på den andre siden savner jeg friheten og impulsiviteten jeg hadde før, evt muligheten til å ikke gjøre en dritt. Tror uansett jeg har veldig godt av det, merker at jeg allerede etter et par måneder har fått en utvidet horisont og mange nye ideer.
Jeg synes det er vanskelig å skille mellom jobb og fritid, ikke fordi jobben er hobbyen, men fordi mange dager befinner seg i gråsonen. Hvis jeg tar en kaffe med en bransjekollega eller ser en film midt på dagen eller går en tur i byen er jeg ikke sikker på om det er work eller pleasure.
Jeg foretrekker definitivt å slappe av hjemme, men kommer meg ut ca en kveld i uka, enten det er konsert, kino eller fest.
Hjemme tilbringer jeg absolutt mest tid på kjøkkenet, enten det er morgenkaffe eller matlaging eller en øl på kvelden (faktisk store deler av arbeidsdagen også). Ser latterlig mye serier på kveldene, akkurat nå ser jeg The Wire for fjerde eller femte gang, er på slutten av sesong fire nå og det er så hjerteskjærende at jeg ikke greier å tenke på noe annet.
Typisk familie som drar på lange skiturer i marka, så komme hjem og bake boller, lage kakao og se på film. Akkurat sånn er vi og, men minus skituren. Pleier også å ansiktsmale barna, ake på Myraløkka, grille i hagen, kaste baseball med barna og drikke Ørken sur på Vippa. Ellers ekstremt glad i å henge med familiene våre.
Jeg har nesten ingen venner! Skjønner faktisk ikke hvor de ble av. Det siste jeg husker er at jeg fikk tre barn, så fylte jeg 30 og hadde nesten ingen å invitere. Heldigvis har kjæresten min kule venner hun omgås mye, så jeg later som at de er mine og.
Jeg er veldig glad i matematikk, og liker å løse matteoppgaver (eller andre logiske problemer). Det forklarer kanskje det med venner når jeg tenker meg om.
«Lørdagene og søndagene mine gjør jeg alt for å beskytte.»
«Eg likar best å skrive og sidan skriving er jobben min så veit eg ikkje alltid kva eg skal ta meg til når eg har fri.»
«Hobbyer er for det meste foto/video, YouTube-binging og onani. Sistnevnte tar en del tid, men da raner jeg i det minste ingen banker eller går ute og tagger.»
«For tiden prøver jeg å skrive ned noen ord eller tanker som jeg kommer på når jeg står opp – før jeg har tittet på mobilen.»
«Er på sett og vis en utrolig kjedelig fyr. Jeg er musiker og min kone er billedkunstner, så det hender folk blir skuffa over hvor streit vi lever fordi mange har en forestilling om hvordan enkelte yrkesgrupper lever og arbeider.»
«Jeg får sånne raptuser, så for et par måneder siden begynte jeg å male. Da går jeg gjerne all in og handler alt utstyr jeg trenger, men det varer dessverre ikke så lenge.»
«Siden starten av mars har jeg heller hørt på lydbøker i Storytel. Først hørte jeg på Kosakkene av Leo Tolstoj, og den siste uka har jeg hørt på Grensen av Erika Fatland.»
«Ofte bruker jeg også YouTube som om det var podcast. Det vil si, jeg hører kun på audio selv om jeg spiller av en video.»
«Jeg lytter til lydbok før jeg sovner, eller til jeg sovner. Når jeg ikke lenger får med meg sammenhengen slår jeg av og sovner som en stein.»
«Én er blitt ordfører, tre har lederjobber i NRK og én kommunikasjonsrådgiver med krisekommunikasjon som spesialfelt – så vi er godt skodd.»
«Middag er ofte på barnas premisser. Før brukte vi timesvis på matlaging hver kveld, men nå bruker vi den tiden sammen med barna og spiser mat som de liker.»
«Jeg er ganske hjemmekjær, når alt kommer til alt, men de dagene der humøret bare er helt på bunn har jeg funnet ut at jeg bare må komme meg ut. Helst i skauen. Det funker alltid.»
Intervjuer.no ble startet høsten 2018, som et slags eksperiment: Ville noen være interessert i å lese når andre står opp, hva de spiser til frokost og hva de gjør med familie og venner på fritiden? Det høres jo ikke automatisk sånn ut.
I 2022 har vi startet et annet prosjekt, kalt Indexi.no. Her vil interessante personer, severdige filmer og bra musikk indekseres løpende.
Cookie | Duration | Description |
---|---|---|
cookielawinfo-checbox-analytics | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics". |
cookielawinfo-checbox-functional | 11 months | The cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional". |
cookielawinfo-checbox-others | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other. |
cookielawinfo-checkbox-necessary | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary". |
cookielawinfo-checkbox-performance | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance". |
viewed_cookie_policy | 11 months | The cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data. |